Norges fremste e-helseverktøy for livsstilskartlegginger

Nyheter

Når Frisklivssentralene er veldig fornøyd!

Vi blir rørt, stolt og glad når frisklivssentralene uoppfordret fra oss deler gode erfaringer om bruken av «Min Livsstil».fornøyd

«Forum for Frisklivssentraler» er en god og nyttig facebookside hvor de som jobber i en Frisklivssentral enkelt kan spørre om råd, dele erfaringer og øke kunnskap for å bedre kvaliteten i tjenestene. Like før ferien spurte en medarbeider i en kommune om andres erfaringer angående bruken av «Min Livsstil». Vi må innrømme at vi ble nesten rødmende stolte da vi så svarene som ble lagt ut (her er kortversjoner):

Kommune 1: Vi er veldig fornøyd. Deltakerne synes at det er et kjempemotiverende verktøy og det spisser temaet for oppstartssamtalen.

Kommune 2: Veldig gøy med de deltakerne som ikke tror at de har gjort endringer, men så viser re-testen noe helt annet. Glad for å slippe papirmølla med det gamle, utdaterte oppstartsskjemaet.

Kommune 3: Enkelt å bruke – og deltakerne møter mer forberedt enn tidligere.

Kommune 4: Å hente brukbar statistikk krever gode rutiner og konsekvent bruk, men er verdt det. God service ytes også!

Kommune 5: Vi har brukt det i siden januar og er veldig godt fornøyd. Motiverende for både deltaker og helserådgiver når en kan se resultat etter tre måneder oppfølging.

Vår erfaring i Enforme AS er at de som jobber i Frisklivssentraler har et brennende engasjement for faget sitt og for å hjelpe innbyggere. Vi brenner selv for å hjelpe rådgiverne slik at de får en enklere og mer motiverende arbeidsdag. Slike tilbakemeldinger betyr at vi lykkes og gir oss motivasjon for å utvikle løsningen ytterligere.

Nyttig for elev og helsesykepleier

Helsesykepleierne på Bråtejordet og Stav ungdomsskoler i Lillestrøm kommune er ivrige
brukere av «Min Livsstil – helse og livsmestring» i sammenheng med helsesamtalen. 

Alle elevene på 8. trinn skal inn til helsesamtale med helsesykepleier. På Bråtejordet skole forteller helsesykepleier Anne Marie Neskvern Gjerde at det er nyttig og praktisk å bruke «Min Livsstil – Helse og livsmestring» som en del av samtalen med elevene. – Gjennomføring
av selve egenvurderingen til elevene går veldig greit, forteller Anne Marie. – Lærerne bruker kun rundt 30 minutter av klassens time for at alle elevene skal få svart. Dermed har alle elevene fått sin egen tilbakemelding om valg og vaner innen kosthold, aktivitet, søvn og psykisk helse.

Hvordan følger dere opp kartleggingen?

Vi gjør det slik at vi gjennomfører samtalene for én og én klasse om gangen. Dermed går det
ikke lang tid fra eleven har gjennomført kartleggingen og eleven har resultatene frisk i minne
til vi sitter i samtalen. Den store nytten både for eleven og meg som helsesykepleier, er at
elevens egne vurderinger er et veldig godt utgangspunkt for samtalen. Det er mye enklere å
komme i gang med praten sammen med elevene når vi har elevens egen rapport som
utgangspunkt. Vi opplever også at elevene er mer bevisst sine utfordringer og hvor de
ønsker å gjøre noen endringer.

Er elevene interessert i gjøre endringer da?

Dette varierer naturlig nok. Mange blir imidlertid mer bevisst og motivert gjennom
rapporten sin. Det kan handle om noe så enkelt at de skal spise litt mer frukt og grønt. Andre
får erkjennelse av at de ikke alltid er opplagt gjennom skoledagen og må legge seg tidligere.
Hvis vi avdekker i samtalen større utfordringer, eksempelvis innen psykisk helse, følger vi det
gjerne opp i en ny samtale.

Man skulle gjerne tro at noen av elevene er skeptisk til en slik type egenevaluering hvor de
får så eksplisitte tilbakemeldinger. Vi var selv i starten litt avventende for at denne type
vurdering skulle være vanskelig for elevene. Vi opplever imidlertid at elevene er ærlige og
sjelden får noen overraskelser nå de leser sin egen rapport. Mye handler jo om hvordan vi
snakker med elevene om dette i etterkant, sier Anne Marie.

Vi har foreslått at metoden i enda større grad kan vektlegge psykisk helse og trivsel, og vi ser
fram til at den oppgarderte versjonen med større fokus på livsmestring snart lanseres,
avslutter helsesykepleier Anne Marie Neskvern Gjerde.

Aldri mer papir!

Etter å ha makulert mengder med kartleggingsskjema da hun sluttet i sin forrige jobb, ble Tone Karlsen overbevist om at digitale verktøy er fremtiden.

Tone Karlsen er daglig leder av den interkommunale frisklivssentralen i Lillehammer, Gausdal og Øyer. – Jeg måtte makulere mengder med rapporter da jeg skulle slutte i min forrige jobb, forteller Tone. Etter at vi opprettet den interkommunale frisklivssentralen her i regionen, ble vi invitert inn av fylkeskommunen i Oppland til å prøve ut den digitale metoden; «Min Livsstil». Vi har nå brukt metoden i fem år, og det er overhode ikke aktuelt å gå tilbake til papirbasert verden.

– Vi opplever at den individuelle rapporten gir både deltaker og oss et godt oversiktsbilde av levevanene. Rapporten gir et helhetlig bilde av situasjon og den visuelle fremstillingen er nyttig både for veileder og deltaker. Fargekodene og skalaene som benyttes for å beskrive resultatene, gir deltakeren en pedagogisk og relevant opplevelse av egen situasjon. Det er også positivt at rapporten formidler at litt er bedre enn ingenting. Deltakerne setter også pris på at de har rapporten digitalt. Da kan de gå gjennom rapporten i ro og mak og gjerne klikke seg inn på de ulike kunnskapslinkene til annen nyttig informasjon som er integrert som en del av tilbakemeldingen, sier Tone Karlsen.

– Vi har forståelse for at det koster penger å bruke en slik løsning. Samtidig må vi alltid vurdere om vi bruker de kommunale midlene riktig. Vi foretok derfor for en tid tilbake en kost/nytte evaluering. Den gjennomgangen sa oss at med økt kvalitet for både oss og deltakerne, samt at metoden er enkelt og effektiv i bruk, er «Min Livsstil» noe vi vil fortsette med. Vi driver med kontinuerlig innovasjon og prøver også metoden ut mot enkelte nye målgrupper. Vi har nå et samarbeid med NAV hvor vi bruker «Min Livsstil» i prosjektet «NAV Ung, avslutter Tone Karlsen.

Dette vil vi gjøre igjen!

Elever som har deltatt i fokusgrupper forteller at de gjorde positive erfaringer gjennom
egenvurderingen.Ungdom

En viktig del av utviklingsarbeidet med «Min Livsstil – Helse og livsmestring», har vært å sjekke ut med elevene hvilke erfaringer de gjorde. Det har vært gjennomført fem ulike fokusgruppeintervjuer. Intervjuerne erfarte at helse og livsstil er noe som engasjerer elevene og de fremsto som både interesserte og kunnskapsrike. Elevene forteller dette:

⋅ Dette var nyttig og spennende å gjøre
⋅ Bra å få tilbakemelding så fort
⋅ Når vi får tilbakemelding slik – kan vi også gjøre noe med det

Elevene sier videre: – Når vi vanligvis gjør en undersøkelse på skolen, er vi kun en liten brikke i en stor
undersøkelse. Vi får sjelden se resultatene av den. Derfor ble vi positivt overrasket av «Min Livsstil –
Helse og Livsmestring». Dette er en kartlegging som gjelder for meg og det er veldig spennende med
den umiddelbare tilbakemeldingen. Vi har også lyst å gjøre den om igjen, da kan vi se om vi har gjort
forbedringer siden sist.

I fokusgruppeintervjuene ble elevene utfordret på om de så noen negative sider med kartleggingen,
spesielt med at de kunne få røde farger der de scoret dårlig. Fokusgruppene var veldig samstemte i
sin tilbakemelding og spesielt en gruppe så overbærende på intervjuerne: – Når vi får røde scorer på
eksempelvis brusdrikking eller søvn, er det vi selv som har svart og det kommer ikke som noen
overraskelse på oss. Tror dere virkelig at vi ikke tåler mer enn dette!

Tankekraft: Livsmestringsprogram i skolen med mening

Tankekraft er et klassebasert livsmestringsprogram for elever i videregående skole. Foredraget du kan se nederst, er like relevant for lærere og helsesykepleiere i ungdomsskolen. Programmet er ledd i et forskningsprosjekt i regi av ved Folkehelseinstituttet. Psykolog Trygve Børve har utviklet undervisningsopplegget knyttet til programmet.

Intensjonen er at elevenes evne til å håndtere belastning utvikles gjennom å etablere en kognitivt basert grunnlagsforståelse for egne og andres tanker og reaksjoner. Denne forståelsen benyttes så for å utvikle og trene på ferdigheter i å kunne påvirke egne følelser og for å utvikle egne tanke- og handlingsmønstre.

– Tankekraft handler ikke om at ungdom skal omgå og unngå problemer, sier Trygve Børve. – En stor del av ungdommene tror at livet skal være en lykkereise og har en forventning om at livet skal være enkelt. De erfarer etter hvert at virkeligheten ikke er slik, de kan komme til kort og oppleve nederlag. Det handler derfor om å at ungdommen f.eks. skal bli bevisst hva som skaper negative tanker og hvordan de best kan påvirke egne følelser. Ungdommene bør trene på dette, og lærerne er de beste trenerne.

Trygve Børve har vært faglig rådgiver for utviklingen av livsmestringsmodulen i «Min Livsstil – helse og livsmestring». 

Se inspirerende video med psykolog Trygve Børve her

Smart samarbeid i Midt-Gudbrandsdal

Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu har valgt å samarbeide om felles løsning av «Min Livsstil». Effektivt og rimelig!

I vakre Gudbrandsdal ligger kommunene Ringebu,midt-gudbrandsdal Sør-Fron og Nord-Fron på rekke og rad. Kommunene er store i areal, men forholdsvis små i innbyggerantall. Ettersom innbyggerne bor spredt, forbedrer det tjenenestetilbudet med å jobbe på digitale plattformer. Alle kommunene har etablert frisklivssentral, men har også begrensede ressurser med tanke på personell og økonomi. De har derfor gått sammen om å lage en felles versjon av «Min Livsstil». På den måten øker de både effektiviteten og kvaliteten i arbeidet sitt og har mer fornøyde deltakere.

Hanne Guro Søberg er leder av frisklivssentralen i Nord-Fron. Hun disponerer kun et halvt årsverk i frisklivssentralen, men har en jevn pågang av deltakere. –Vi har et godt samarbeid med både fastleger, psykisk helse, og NAV. Mange av deltakerne blir henvist herfra, men vi får også enkelte deltakere fra spesialisthelsetjenesten. Vi opplever at «Min Livsstil» er et veldig godt verktøy og er spesielt nyttig i oppstartsarbeidet. Det er enkelt å sende ut informasjon til deltakerne digitalt og det er fornuftig bruk av ressurser at de gjør kartleggingen selv hjemme. Når de så kommer til samtalen, har både deltakerne og vi en god innsikt i hvor det er hensiktsmessig å bruke tiden.

– Vi ser at det er en god del deltakere som trenger oppfølging utover 3-måneders perioden. Det går ofte greit med de deltakerne som trenger litt push for å komme i gang med nye treningsvaner. For deltakere som har et behov og ønske om vektnedgang, må vi ofte bruke mer tid. Da følger vi dem også gjerne opp over telefon utover 3-måneders perioden. Vi ønsker fremover også å bruke kompetansen vår overfor barn og unge, og håper at vi kan få til et prosjekt om dette, sier Hanne Guro Søberg.

Storhamar vgs.: Helsefremmende arbeid på alvor

Ved Storhamar vgs følger de opp den nye overordnede delen i læreplanen; Folkehelse og livsmestring, med konkrete tiltak.

– Vi har tatt utgangspunkt i overordnede mål og planer for vårt helsefremmende arbeid, forteller Marit Halland. Hun er faglærer og også fagkoordinator for Folkehelse og livsmestring ved skolen. Skolen har som overordnet mål å iverksette tiltak som gir økt mestring og trivsel og som dermed kan være med på å forhindre frafall. Skolen har lagt til rette for at elevene kan være fysisk aktive med åpen gymsal og treningsrom, det har vært arrangert taco-ettermiddager med sosiale aktiviteter, kahoot og treningsmuligheter. Alle elevene har fått tilbud om timer med avspenningsøvelser og det har vært yogatilbud i midttimer. Det har også vært arrangert filmkvelder, julekos og nissegrøt. Alt dette er også av stor betydning for det psykososiale miljøet ved skolen, sier Marit. 

På Storhamar videregående skole utgjør skolemiljøutvalget også skolens folkehelsegruppe. Skolen har 50 % stilling til miljøpedagog som spesielt følger opp fravær. I tillegg er det fagkoordinatorstillingen (20 %) innenfor folkehelse og livsmestring til Marit Halland. Bakgrunnen for denne stillingen var bl.a. for å legge til rette for å samordne tiltak og tilbud som ivaretar de tverrfaglige temaene i Folkehelse og livsmestring. I folkehelsegruppa deltar elever, rektor, miljøpedagog, fagkoordinator, helsekepleier og andre fra skolens stab. Folkehelsegruppen ble også enige om å prøve ut «Min Livsstil» på alle skolens klasser – Elevene fikk seg virkelig en positiv aha- opplevelse, da de selv raskt fikk tilbakemelding på sine egne resultater sier Marit. – Elevene svarer som oftest på undersøkelser der de selv ikke får tilbakemeldinger. Gjennom «Min Livsstil» får elevene nyttige og motiverende tilbakemeldinger på sine valg og vaner. Det har vært spesielt enkelt å få metoden implementert på Vg1 i programfagområder som restaurant- og matfag, helse- og oppvekstfag og idrettsfag. Her er det enkelt å knytte metoden til konkrete kompetansemål i fagene, samtidig som den overordnede delen av læreplanen blir ivaretatt.

-Noe av min jobb er også å finne gode innfallsvinkler til Folkehelse og livsmestring i andre fag der det vil være naturlig. Resultatene fra «Min livsstil» kan brukes til skriftlig arbeid i både engelsk og norsk. Det kan også knyttes direkte mot kompetansemål i naturfag og matematikk. Det handler ikke om å legge nye tiltak opp på alt annet, men å lage undervisningsopplegg der temaet som folkehelse  og livsmestring kan belyses ved bruk av ulike metoder som er relevante og nyttig for elevene, avslutter Marit Halland.

Frisklivssentralen i Kongsvinger om «Min Livsstil»

Metoden gir oss et mye bedre grunnlag for samtalen med deltakerne.

Frisklivssentralen i Kongsvinger startet opp med «Min livsstil» i august. Sjelden har man opplevd en frisklivssentral som har vært så ivrig i bruk mot flere grupper av deltakere. – «Min livsstil» gir oss en mye mer helhetlig oversikt over deltakernes utfordringer, forteller Kristin Lysen. Hun har jobbet i frisklivssentralen i 10 år og er kostholdsrådgiver med bakgrunn som kokk og fordypning innen ernæring. – Det kan komme en deltaker som har et ønske om å gå ned i vekt og vil gjøre noe med sine kostholdsvaner.

Vi kan imidlertid erfare gjennom «Min livsstil»-rapporten at deltakeren har store utfordringer når det kommer til aktivitet, søvn og psykisk helse. Dette gir oss sammen med deltakeren en mye bedre retning på samtalen og veien videre, og vi må følgelig starte med disse utfordringene. Da kan det ende opp med at vi innen kosthold kun fokuserer på måltidsrytme, da dette er område som påvirker søvnvanene.

Kongsvinger var veldig tidlig med å etablere frisklivssentral. I ti år har de gitt et forebyggende tilbud til byens innbyggere. –Vi startet med 0,8 årsverk forteller Kristin, og når er vi totalt 5,5. – Vi jobber imidlertid veldig bredt ut mot ulike grupper. En viktig del av jobben vår er også å støtte og veilede andre ansatte i kommunen. Et eksempel er at vi bidrar inn mot skolene og helsesykepleiere ifm 3. klasseveiingen og nødvendig oppfølging overfor elever og foresatte. Vi kurser og veileder også ansatte som jobber opp mot beboere i bofellesskap. Det er disse ansatte som har den beste relasjonen til beboerne og derfor kan hjelpe dem med bedre kostholdsvaner. Deretter kan vi heller komme inn i gruppesammenheng og inspirere innen ulike tema.

-Vi begynner også å få store glede av oppfølgingsmodulen som nå er laget i «Min livsstil». Her sitter jeg gjerne på storskjerm sammen med deltakeren og fyller ut spørsmålene som går på mål, motivasjon, utfordringer osv. Dette blir en del av deltakerens rapport, og jeg opplever mye større erkjennelse og forpliktelse hos deltakeren når vi gjør det på den måten, avslutter Kristin Lysen.

Muskel- og skjelettplager – mest fremtredende

Deltakere på frisklivssentralene har mange ulike problemstillinger. Men 73 % av alle kvinner over 35 år egenrapporterer jevnlige muskel- og skjelettplager.

Nye data fra 14 kommuner som bruker «Min Livsstil», forteller at deltakere jevnt over har mye muskel- og skjelettplager. Ut i fra populasjonen på 2448 deltakere ser man at kvinner rapporter betydelig høyere plager enn menn. 52 % av mennene rapporterer daglige/ukentlige plager, mens hos kvinnene forteller 68 % det samme. I aldersgruppen kvinner +35 år svarer 73 % at de har jevnlige plager. Daglig leder og idrettspedagog Tone Karlsen ved den interkommunale frisklivssentralen i Lillehammer/Gausdal/Øyer forteller at mange av deltakerne har komplekse utfordringer. – Har man muskel- og skjelettplager, ser vi ofte at deltakeren også sliter med søvn. Dette kan igjen komme fra psykiske plager, så problemstillingen kan være veldig sammensatt. Vi opplever også at smerteterskelen varierer veldig blant deltakerne.

Elin Kulsrud ved frisklivssentralen i Gjerdrum bekrefter det samme bildet som Tone Karlsen. – Deltakerne sier ofte at de psykiske plagene «setter seg i kroppen». Vi ser også en sterk sammenheng mellom inaktivitet og muskel- og skjelettplager. Det gjelder derfor å sortere ut hovedutfordringene til deltakeren og sammen med vedkommende lage noen kortsiktige- og langsiktige mål. Vi ser jo at økt fysisk aktivitet som oftest er nøkkelen for de fleste av de sammensatte plagene.  Det handler om å bryte mønsteret og vi påpeker at litt fysisk aktivitet er bedre enn ingenting.  

Etter tre måneders re-testing viser de aggregerte tallene at 10 % av deltakerne med mye plager har en betydelig forbedring siden sist. Tallene bekrefter igjen at livsstilsendring er noe som tar tid og ikke er avsluttet etter et tre måneders program. Enforme utvikler nå tilleggsspørsmål i «Min Livsstil» innenfor modulen muskel og skjelett og dette lanseres tidlig i 2021.

Tall og oversikter som fremkommer i denne artikkelen er også eksempel på data som den enkelte frisklivssentral kan trekke ut av «Min Livsstil» og hvor kommunen får fram kollektive resultater til sitt oversiktsarbeid.