Norges fremste e-helseverktøy for livsstilskartlegginger

Nyheter

Tankekraft: Livsmestringsprogram i skolen med mening

Tankekraft er et klassebasert livsmestringsprogram for elever i videregående skole. Foredraget du kan se nederst, er like relevant for lærere og helsesykepleiere i ungdomsskolen. Programmet er ledd i et forskningsprosjekt i regi av ved Folkehelseinstituttet. Psykolog Trygve Børve har utviklet undervisningsopplegget knyttet til programmet.

Intensjonen er at elevenes evne til å håndtere belastning utvikles gjennom å etablere en kognitivt basert grunnlagsforståelse for egne og andres tanker og reaksjoner. Denne forståelsen benyttes så for å utvikle og trene på ferdigheter i å kunne påvirke egne følelser og for å utvikle egne tanke- og handlingsmønstre.

– Tankekraft handler ikke om at ungdom skal omgå og unngå problemer, sier Trygve Børve. – En stor del av ungdommene tror at livet skal være en lykkereise og har en forventning om at livet skal være enkelt. De erfarer etter hvert at virkeligheten ikke er slik, de kan komme til kort og oppleve nederlag. Det handler derfor om å at ungdommen f.eks. skal bli bevisst hva som skaper negative tanker og hvordan de best kan påvirke egne følelser. Ungdommene bør trene på dette, og lærerne er de beste trenerne.

Trygve Børve har vært faglig rådgiver for utviklingen av livsmestringsmodulen i «Min Livsstil – helse og livsmestring». 

Se inspirerende video med psykolog Trygve Børve her

Bamble Kommune: Nyttig for både elev, skole og helsesykepleier

Helsesykepleierne i Bamble er blant dem med lengst erfaring med «Min Livsstil» for bruk i ungdomsskolen. Nå er de klar for et nytt skoleår.

Bamble Kommune har i alt fem små og store ungdomsskoler (som slås sammen til én i 2021) og seks dyktige helsesykepleiere som legger ned et stort arbeid for å bistå elever, skolen og foresatte. – Vi har spesielt satt søkelyset på psykisk helse de siste årene, forteller helsesykepleier Hanne Kleppan Hoksrød. – Et viktig tiltak er undervisning i klasserommet. Vi har et forebyggende fokus og ikke minst er det viktig å diskutere med elevene om hva som normale opplevelser innen psykisk helse og livsmestring.

– «Min Livsstil» er et nyttig verktøy for oss i elevsamtalen på 8.-trinnet, sier Hanne. Når elevene har gjort sin egen kartlegging, opplever vi at de fleste er mer forberedt til elevsamtalen. Selve samtalen kommer også lettere i gang ettersom både elevene og vi har et felles utgangspunkt med bakgrunn i elevens egne vurderinger. Vi ser spesielt at det er store forskjeller hos elevene i søvnvaner og aktivitetsnivå. Vi trekker gjerne fram 2-3 områder som elevene selv kan jobbe med.

Hanne Kleppen Hoksrød forteller videre. – Klasserapportene har stor nytte når vi underviser i klassene. Vi har gode undervisningsopplegg, men det gjør det mye mer relevant å ha klassens resultater enn bare å trekke inn nasjonale undersøkelser om kosthold, aktivitet og søvn. Vi legger også fram noen av hovedfunnene på foreldremøter. På den måten har vi også et mer relevant grunnlag for dialogen med foreldrene.

Tankekraft: Livsmestringsprogram i skolen med mening

Tankekraft er et klassebasert livsmestringsprogram for elever i videregående skole. Programmet er ledd i et forskningsprosjekt i regi av Folkehelseinstituttet. Psykolog Trygve Børve har utviklet undervisningsopplegget knyttet til programmet.

Intensjonen er at elevenes evne til å håndtere belastning utvikles gjennom å etablere en kognitivt basert grunnlagsforståelse for egne og andres tanker og reaksjoner. Denne forståelsen benyttes så for å utvikle og trene på ferdigheter i å kunne påvirke egne følelser og for å utvikle egne tanke- og handlingsmønstre.

– Tankekraft handler ikke om at ungdom skal omgå og unngå problemer, sier Trygve Børve. – En stor del av ungdommene tror at livet skal være en lykkereise og har en forventning om at livet skal være enkelt. De erfarer etter hvert at virkeligheten ikke er slik, de kan komme til kort og oppleve nederlag. Det handler derfor om å at ungdommen f.eks. skal bli bevisst hva som skaper negative tanker og hvordan de best kan påvirke egne følelser. Ungdommene bør trene på dette, og lærerne er de beste trenerne.

Trygve Børve har vært faglig rådgiver for utviklingen av livsmestringsmodulen i «Min Livsstil – helse og livsmestring». 

Se inspirerende video med psykolog Trygve Børve her

St. Olav vgs. – «Min Livsstil» for femte gang!

Elevtjenesten ved St. Olav gir et godt og bredt tilbud til elevene med søkelys på god psykisk og fysisk helse. «Min Livsstil – helse og livsmestring» er en naturlig del av dette tilbudet.

Regina Brovold er leder av elevtjenesten, en tjeneste som samler alle oppgavene som er elevrettet, utover den faglige opplæringen. Tjenesten innbefatter bl.a. rådgivere, skolehelsetjenesten og tiltak som hører under helsefremmende skoler. Elevtjenesten har utviklet «Kjernestart», et skolestartprogram som skal bygge gode relasjoner, synliggjør gode holdninger og skal fremme inkludering. – Vi starter veldig tidlig i skoleåret med å tilby alle førsteklassinger å gjennomføre «Min Livsstil», forteller Regina. Dette forsterker helt naturlig vår ambisjonen om at det skal være en sunn helsefremmende ungdomskultur på skolen vår.

– For elevene er det viktig å bli klar over egne vaner innen kosthold, fysisk aktivitet og søvnmønsteret, forklarer Regina. – Det er et stort sprang å gå fra ungdomsskole til videregående og elevene må i større grad ta ansvar for egne valg. Kontaktlærer følger opp resultatet av «Min livsstil» i elevsamtalene. Vi har fra skolens side laget standard presentasjoner for lærerne om temaet helse og livsmestring. I denne presentasjonen legger læreren inn den enkelte klasses kollektive resultater. Da får lærerne og klassen relevante diskusjoner om utfordringsbildet om for eksempel søvn og databruk. I tillegg bruker lærerne i naturfag og kroppsøving undersøkelsen opp mot ulike kompetansemål i fagene. 

Tilsvarende presentasjon av klassens samlede resultat bruker vi på foreldremøtene ved skolestart. Det skal skape engasjement og interesse og legge grunnlag for godt samarbeid mellom skole og hjem. Klasseresultatene viser gjennomgående at elevene sover for lite. Vi som skole må forplikte foreldrene til å følge opp ungdommen sin aktivt for sammen å få til en så vellykket skolegang som mulig. Resultatene av «Min livsstil» er en god inngangsport, avslutter Regina Brovold ved St. Olav videregående skole.

Digitaliser nå!

Kommunene må øke tempoet med digitalisering. Det kan bli kostbart å vente, sier daglig leder i landets eneste velferdsteknologiklynge, Arild Kristensen.

– Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres, sier Arild Kristensen. Han leder Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) som består av 50 kommuner/offentlige aktører og 150 bedrifter. Hensikten med klyngen er å bygge norsk helseindustri gjennom å fremme bærekraftige løsninger som gir et bedre liv for brukerne og legge til rette for samhandling og innovasjon på tvers blant de ulike aktørene. – For hva er egentlig alternativet, spør Arild retorisk.

Det er flott at kommunene var flinke til å ta i bruk ulike digitale løsninger under koronakrisen. Mange av initiativene var startet, men ikke kommet langt i implementeringen. Krisen medførte en akselerering av implementering som var imponerende. Leder i sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, poengtere i et innlegg i Dagens Medisin «at det var nå man skulle hatt det» i tilknytning til digitale verktøy. Det handler altså om å være etterpåklok i forkant. Basert på dette, håper vi nå at kommuner raskt beveger seg fra papirbaserte prosesser til digitale løsninger. Koronakrisen har vist at de kan når de må. Der hvor man tidligere brukte år på prosess og beslutning, gjennomførte man nå på noen uker. Vi håper at kommunene tar med de gode erfaringene de har høstet og fortsetter med moment og tempo i operasjonalisering av sin digitaliseringsstrategi. 

En del kommuner opplever å ha stramme budsjettrammer som en konsekvens av koronarbeidet.
Dette vil også påvirket økonomiplanene for 2021?

Kommunene vil nok alltid oppleve å ha for knappe rammer. Samtidig må man se på digitalisering som en investering i økt kvalitet og effektivitet. Kostnadsfokus handler også om å få mer tjenester ut av hver krone. Et bilde er å se hva oljebransjen gjorde i sin nedtur i 2015. Da ble det gjort betydelige kostnadsreduksjoner. Det ble blant annet gjort ved at man økte investeringene i ulike digitale løsninger. 

En siste kommentar?

Tidligere foretok banken alle betalinger og transaksjoner for oss. I dag forventer vi å få gjøre det selv og paradoksalt nok sparer vi banken for store kostnader. Samfunnet er i sterkt endring med tanke på kommunikasjon og kontaktflater. Innbyggerne forventer at kommunene forsterker innbyggerdialogen og hva er vel rimeligere enn om å innbyggerne selv gjør mye av jobben? 

Vi du lese mer om NSCC her.

Lier Frisklivssentral: Stor bredde i tilbudet

I Lier jobber man bredt ut mot ulike målgrupper. Både barn, ungdom og godt voksne nås ved gode tiltak i folkehelsearbeidet.

– I Lier kommune er vi opptatt av å gi et godt tilbud til alle aldersgrupper, sier idrettspedagog og frisklivsveileder Anette Larsen Akselsen. Frisklivssentralen rettet egne aktiviteter inn mot aldersgruppen 18-70 år. Vi setter imidlertid også stor pris på å bidra inn i arbeidet overfor barn og unge. Via modellen Sunne og Aktive Liunger jobber vi inn mot både barnehager, barne- og ungdomsskoler med fokus på livsmestring, fysisk aktivitet og kosthold. Eksempel på aktiviteter er aktivitetssprell, matpakkeverksted og inspirasjonsaktiviteter for å spise mer fisk.  Vi tilbyr også kostholdskurs for foreldre.

– I år har vi i samarbeid med NAV hatt et eget tilbud, Friskliv Ung, som retter seg mot Unge
voksne 18-30 år. Utover dette har vi en rekke kurs og tilbud til deltagerne våre, som Bra mat,
Tankevirus, søvnkurs og fellestreninger som foregår enten inne eller ute. Lier kommune har
også eget treningstilbud for deltakere for seniorer +60 år.

– «Min Livsstil» er et veldig godt verktøy i dialog med deltakerne på frisklivssentralen,
forteller Anette. Koronasituasjonen gjorde oss også enda mer bevisst å bruke flere av de
fordelene som ligger i at dette er et nyttig digitalt verktøy. De er veldig enkelt å sende ut
informasjon og påloggingsinformasjon til deltakerne. Da kan de i ro og mak gjøre
egenevalueringen hjemme. Vi merker da at deltakerne er mer bevisst og forberedt til den
første samtalen med oss. Samtidig gjør det også oss som rådgivere mer forberedt til
samtalen og vi kan bruke mer av tiden til god veiledning, avslutter Anette Larsen Akselsen.

Aldri mer papir!

Etter å ha makulert mengder med kartleggingsskjema da hun sluttet i sin forrige jobb, ble Tone Karlsen overbevist om at digitale verktøy er fremtiden.

Tone Karlsen er daglig leder av den interkommunale frisklivssentralen i Lillehammer, Gausdal og Øyer. – Jeg måtte makulere mengder med rapporter da jeg skulle slutte i min forrige jobb, forteller Tone. Etter at vi opprettet den interkommunale frisklivssentralen her i regionen, ble vi invitert inn av fylkeskommunen i Oppland til å prøve ut den digitale metoden; «Min Livsstil». Vi har nå brukt metoden i fem år, og det er overhode ikke aktuelt å gå tilbake til papirbasert verden.

– Vi opplever at den individuelle rapporten gir både deltaker og oss et godt oversiktsbilde av levevanene. Rapporten gir et helhetlig bilde av situasjon og den visuelle fremstillingen er nyttig både for veileder og deltaker. Fargekodene og skalaene som benyttes for å beskrive resultatene, gir deltakeren en pedagogisk og relevant opplevelse av egen situasjon. Det er også positivt at rapporten formidler at litt er bedre enn ingenting. Deltakerne setter også pris på at de har rapporten digitalt. Da kan de gå gjennom rapporten i ro og mak og gjerne klikke seg inn på de ulike kunnskapslinkene til annen nyttig informasjon som er integrert som en del av tilbakemeldingen, sier Tone Karlsen.

– Vi har forståelse for at det koster penger å bruke en slik løsning. Samtidig må vi alltid vurdere om vi bruker de kommunale midlene riktig. Vi foretok derfor for en tid tilbake en kost/nytte evaluering. Den gjennomgangen sa oss at med økt kvalitet for både oss og deltakerne, samt at metoden er enkelt og effektiv i bruk, er «Min Livsstil» noe vi vil fortsette med. Vi driver med kontinuerlig innovasjon og prøver også metoden ut mot enkelte nye målgrupper. Vi har nå et samarbeid med NAV hvor vi bruker «Min Livsstil» i prosjektet «NAV Ung, avslutter Tone Karlsen.

Ny situasjon – nye muligheter

Hvordan teknologi og nye arbeidsmåter kan hjelpe frisklivssentralene i en spesiell tid.

Alle landets frisklivssentraler har nå stengt ned det meste av sine kjerneaktiviteter. Flere medarbeidere er blitt flyttet over til andre oppgaver knyttet til kommunens anti-korona arbeid. I andre frisklivssentraler får medarbeidere litt tid til å jobbe med rapportskriving og oppfølging av enkelte deltakere.

Vi har drøftet dagens situasjon med noen frisklivssentraler og flere gjør seg tanker om at det er mange av deltakerne som akkurat nå skulle hatt oppfølging. Deltakere i et frisklivsprogram har ofte flere utfordringer, og inaktivitet er den mest fremtredende. En gjennomgang av selvrapporterte vaner gjennom bruk av «Min Livsstil» for deltakere i syv kommuner -2613 personer- forteller 65 % at de sjelden eller aldri trener ved inntakssamtalen. Etter ha gjennomført et program i frisklivssentralen er dette redusert betydelig, kun 25 % forteller da at de ikke har jevnlig trening. Imidlertid viser det seg at hverdagsaktiviteten har økt betydelig for gruppen.

Frisklivssentralene gjør en viktig jobb for å skape sosiale arenaer for mange av deltakerne. Gruppetreninger er viktig for mange, men også én til én møtene har en viktig sosial dimensjon. På spørsmål om «Hvor ofte har du vært trist eller bekymret den siste tiden» svarer 15 % av deltakerne, nesten hele tiden, ved inntakssamtalen. 30 % svarer ofte. Ved andre gangs kartlegging er dette tallet halvert. Det forteller at arbeidet i frisklivssentralene har stor betydning for den psykiske helsen for mange deltakere. Prosjektet hvor Universitet i Stavanger har validert «Min Livsstil», viser også at de som strever med psykisk helse også har store utfordringer når det kommer til søvnvaner.

Mange frisklivssentraler legger ut gode råd og tips på Facebook. I Gjerdrum har de en fin video om styrketrening hjemme, mens Fredrikstad har om øvelser ute. Helsehuset i Stavanger gir en påminnelser om hvordan man kan håndtere ensomhet, men også hjelpe andre. 

I Bærum kommune gir Frisklivssenteret et godt tilbud ved at deltakere anledning til å ta kontakt pr. telefon. Er det imidlertid noen kommuner som har lært av skolene, administrasjonen og næringslivet med å avholde én til én møter eller fellesmøter gjennom Skype eller Teams? Ressurstilgangen i frisklivssentralene varierer i disse dager. Har man tilgjengelig personell kan man gjerne invitere deltakere til digitale møter. Som drøftet i denne artikkelen, trenger mange deltakerne spesiell oppmerksomhet for å opprettholde aktivitets- og kostholdsvaner. Like viktig er at et digitalt møte, om det nå er én til en eller i et fellesmøte med flere, som kan være et av de få kontaktpunktene deltakerne har med andre mennesker i løpet av uken. Plutselig har man etablert den Digitale Frisklivssentral. Som et resultat av dette har frisklivssentralen tatt i bruk teknologi, men ikke minst etablert nye arbeidsmåter og prosesser som også kan bruke når man er på den andre siden av korona-krisen.

Trondheim kommune trekker seg fra Ungdata-undersøkelsen

Kronikk fra daglig leder Sigurd Vik i Enforme AS.

Flere og flere stiller kritiske spørsmål til hvordan Ungdata-undersøkelsen blir kommunisert og forstått. Trondheim trekker seg nå fra hele undersøkelsen.

Kommunedirektør Camilla Trud Nereid I Trondheim kommune sier til Adresseavisen at når man sender ut en slik undersøkelse, bidrar man til å lage en fortelling om hva som kjennetegner det å være ung i dag. Hun mener at Ungdata-undersøkelsen ikke gjør det på en representativ nok måte. Nereid sier videre: – Undersøkelsen har et overveiende negativt fokus og den bryter derfor tydelig med det vi ønsker, nemlig å hjelpe barn og unge til å bygge selvtillit, takle motgang og medgang og glede seg over livet. Derfor vil vi ikke delta videre.

Kristian Kise Haugland er filosof, pedagog og landsleder i Mental Helse. For egen regning skriver han i en kronikk i Stavanger Aftenblad 20.8.2018: – Noen av spørsmålene omhandler psykisk helse og Ungdata har år for år malt et stadig dystrere bilde av hvordan unge kvinner tilsynelatende har det med seg selv. De konkludere med at hver fjerde jente i 15-16 års alderen sliter med depressive symptomer, skriver han. Haugland henviser også til forskningsarbeid fra universitetslektor ved UiT Narvik, Marthe Schiller-Rognmo og poengterer:
– Spørreundersøkelsen bruker et medikalisert språk som er utviklet for diagnostikk og behandling. Språkbruken kan bidra til å sykeliggjøre helt normal variasjon i befolkningen.

Anders Bakken er ansvarlig for de kommunale ungdomsundersøkelsene og leder for Ungdata-senteret. Han sier til Adresseavisen at det er synd at Trondheim kommune ikke lenger ønsker å delta. – Vi er overrasket. Det er første gang vi opplever at noen mener at undersøkelsen gir et utelukkende ensidig og negativt bilde av hvordan ungdommer har det.

Som daglig leder i Enforme AS og ansvarlig for utviklingen av egenevalueringsmetoden «Min Livsstil – Helse og Livsmestring» (validert av Universitet i Stavanger) tar jeg ikke stilling til om Ungdata er det rette verktøyet for kommuner og fylkeskommuner. Jeg vil likevel sitere Winston Churchill som sa at det finnes tre type løgner: Lies, damn lies – and statistics. Det er få spørsmål i Ungdata som omhandler psykisk helse. Da resultatene ble lagt fram i 2017, la Ungdata likevel vekt på de økende problemene med psykisk helse. I 2019 var fokuset veldig ensidig på ungdom og ensomhet. Jeg opplever at det er fortolkningen og forståelsen av dataene som er det største problemet. Både i 2016 og 2019 svarer 93 % av elevene på videregående skoler i Rogaland at de trives godt på skolen. Hele 90 % sier at lærerne bryr seg om dem. Jeg tror det vil være vanskelig å finne så positive tall fra en arbeidsplass. Det underlige er at i samme tallmaterialet finner man at 39 % av elevene sier at alt har vært et slit forrige uke. Hvordan er det mulig å trives så godt på skolen og likevel oppleve at alt er et slit? Hadde en arbeidsmiljøkartelegging på en arbeidsplass for øvrig viste de samme tallene, ville Arbeidstilsynet rykket ut med blålys for å forlange at ledelsen satt i gang umiddelbare tiltak. Nettopp fordi politikerne tolker dataene slik, går de eksempelvis offentlig ut med debattinnlegg som: Hvorfor har ikke ungdommene våre det bra på skolen? Mens 93 % altså svarer at de trives godt.

Vi tror ikke at Trondheim Kommune, Kristian Kise Haugland eller andre kritikere til Ungdata prøver å underslå det faktum at det finnes for mange ungdommer som har utfordringer innen livsmestring. Men det må stilles riktig diagnose for å gi riktig medisin. Psykolog Rut Appelkvist skriver en glimrende kronikk under Ytring på NRK 18. januar 2020 med overskriften: Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymra. Appelkvist skriver videre: – Å kaste rundt seg med slike alvorlige begreper og diagnoser er et hån mot dem som virkelig sliter. Hvis tenåringsdatteren din formidler at hun er deprimert så trenger hun at du følger henne til fastlegen. Men hvis hun sier at hun er trist så er det viktigste kanskje en klem og litt ekstra tid med foreldrene sine.