Referanser

Disse kommunene er innovative og fornøyde brukere av «Min Livsstil – Kommune».

• Bærum
• Indre Østfold
• Lillehammer
• Øyer
• Gausdal
• Stavanger
• Sør-Fron
• Nord-Fron
• Ringebu
• Hå
• Halden
• Gjøvik
• Porsgrunn
• Våler
• Gjerdrum
• Moss
• Solør
• Rælingen
• Eidskog
• Kongsvinger
• Stange
• Ringsaker
• Lillestrøm
• Nesodden
• Nittedal
• Bamble

Oppsummering gevinst realiseringsprosjekt

Det er gjennomført et gevinstrealiseringsprosjekt i samarbeid med flere av kommunene som bruker «Min Livsstil». Prosjektet tok utgangspunkt i KS sin metodikk om gevinster knyttet til effektivitet, kvalitetsøkning m.m. Kommunene har svart på fire nøkkelspørsmål og en del av svarene fremkommer her:

1. I hvilken grad sparer Frisklivssentralen tid med metoden

-Vi sparer 10-20 minutter pr. konsultasjon ved at kartleggingen gjøres digitalt. Vi bruker den sparte tiden på deltakeren. Siden vi leser rapporten på forhånd, er vi bedre forberedt og bruker tiden på de punktene som er viktigst for deltakeren.

-Vår Frisklivssentral har et stort trykk i og våre ventelister er på 250 – 300 deltakere. Det medfører at vi ikke har mye tid til overs og «Min Livsstil» er glimrende for å få en effektiv og raskt samtale med deltakere. Tid er penger og vi spar MYE tid.

-Vi sparer også tid med å slippe å lage manuell statistikk.

2. Får dere bedre kvalitet i samtalen med deltakerne

-JA! Deltakerne blir mer bevisst på sine egne levevaner når de ser den pedagogiske fremstillingen som «Min Livsstil» har med fargekoder.

-Vi opplever at helsesamtalen får bedre kvalitet på med «Min Livsstil». Med testen har vi et veldig fint utgangspunkt til samtalen og det er lettere å strukturere samtalen inn på de viktige punktene som personen trenger og ønsker å gjøre noe med.

-Vi oppfordrer deltakerne til å lese gjennom svarene fra testen, og klikke seg inn på kunnskapslinkene som er integrert i teksten. Vi opplever at deltakerne lærer mye av dette, og tar grep i forhold til egne vaner.

3. Hvordan opplever deltakerne «Min Livsstil

-Mange deltakere sier at de synes testen åpner øynene deres i forhold til sin egen situasjon, f.eks. når de har rødt og tallpoeng på 1 på aktivitetsnivå. Deltakeren får også god oversikt over hva han/hun eventuelt bør jobbe med videre.

-Deltager får en tankevekker og kommer mer forberedt til første time, og gjerne med økt motivasjon og «eierskap» i forhold til endringsarbeidet

-Både deltaker og veileder er mer forberedt før samtalen, og samtalen får derfor en høyere kvalitet.

-Det er også lettere å sammenligne resultater etter en periode, da testen viser endringene umiddelbart under den andre helsesamtalen. Dette virker også svært motiverende for den enkelte og synliggjør endringene de har gjort.

4. Hvilken nytte har Frisklivssentralen av de kollektive rapportene

-Det er enkelt for oss å se på statistikken om på hvem og hvor mange som benytter seg av tilbudene våre, og hvor mange som gjennomfører testen. Dette sparer oss for manuell statistikkføring som igjen sparer oss for tid.

-Vi har også brukt dataene i forbindelse med politiske saker som folkehelsekoordinatoren er involvert i. Der vi har kunnet synliggjort hva slags endringer som skjer hos deltakerne og vise til resultater -som jo er politikermat.

-Vi har stor nytte av rapportene. Det kommer tydelig frem hva det kollektive behovet for deltagerne i Frisklivssentralen er. For eksempel kommer det tydelig frem at både kvinner og menn har dårlig søvnkvalitet. Derfor tenker jeg at søvnkurs bør være et tilbud vi bør satse på i 2018.

-Tidligere har vi kun hatt statistikk i papirversjon og har måttet telle manuelt for å få ut tall (bortsett fra kjønn og alder). Det har resultert i at vi ikke har systematisert tallene, fordi vi ikke har hatt tid til å telle manuelt.

Som en del av validering av metoden, gjennomført av Universitetet i Stavanger, gjorde UIS en tilsvarende kartlegging hos kommunene. Resultatene er utelukkende svært positive. Be oss gjerne om dokumentasjon fra undersøkelsen.