Som det eneste digitale verktøyet i sitt slag, kan vi nå ta ut kollektive resultater samlet fra en rekke frisklivssentraler i hele landet.
Med bakgrunn i egenevaluering gjort av 4.733 respondenter, kan vi nå legge fram unike funn. Her er først litt om demografi:
- 72 % av deltakerne er kvinner, 28 % menn.
- Gjennomsnittsalderen er 47 år.
Generelt for deltakerne, det er under aktivitet og søvn hvor man har svakest resultater. I likhet med befolkningen ellers, er røyking på vei nedover. 16 % svarer at de røyker daglig, mens det ellers på landsbasis er 8 %. Andelen som røyker er for øvrig halvert i befolkningen de siste 10 årene.
Når det gjelder kosthold, har deltakerne et bevisst forhold til bruk av halvfabrikata og ferdigmat. Dette kan ha sammenheng med at det er en voksne deltakere på frisklivssentralene. Kun 6 % sier de spiser halvfabrikat/ferdigmat daglig. Inntaket av sukkerholdig mat og drikke er også moderat. Eksempelvis sier over 60 % at de sjelden eller aldri inntar sukkerholdig drikke. Som befolkningen ellers følges ikke anbefalingene om nok inntak av fisk og frukt & grønt. 36 % oppgir at de spiser sjelden fisk. 2/3 forteller at de spiser 0-2 porsjoner frukt & grønt daglig.
Det er nok kjent for de fleste som jobber på frisklivssentralene at deltakerne som begynner har et lavt aktivitetsnivå. Hele 60 % sier at de aldri eller sjelden trener kondisjon og over 70 % trener aldri styrke. Når man skal måle forbedringer av vaner hos deltakere som gjør en kartlegging nr. 2, er aktivitetsnivået økt betydelig. Da forteller 71 % at de trener kondisjon en eller flere ganger i uken. Dette betyr at det arbeidet som frisklivssentralene legger ned i oppfølging påvirker deltakerne veldig positivt.
Ca 1/3 av deltakerne forteller at de sover jevnt godt gjennom uken ved første kartlegging, mens 40 % sliter betydelig med søvnen. Ved andre gangs kartlegging er det ca 7 % som har fått mye bedre søvnvaner.
Frisklivsarbeid handler om å se hele mennesker. Man erfarer at mange deltakere har psykiske utfordringer. Om lag 30 % opplever at de til tider er trist og bekymret. De fleste forteller at dette har vart over seks måneder. Noen nye spørsmål i «Min Livsstil» etterprøver noen av årsakene til dette. 28 % forteller at de mangler meningsfulle aktiviteter i tilværelsen og 60% sier at de gjerne skulle hatt flere sosiale relasjoner. Heldigvis ser man vesentlig positive forbedringer hos de som har vært gjennom et lengre program i frisklivssentralene. Det er kanskje ikke overraskende, men det å være del av frisklivssentralenes aktiviteter hjelper tydeligvis på den mentale helsen!
Det er ikke signifikante forskjeller mellom menn og kvinner. Menn har bitte litt bedre søvnvaner, mens kvinnene har litt bedre kostholsvaner. Innen psykisk helse er det heller ikke vesentlig forskjeller mellom kjønnene.
Vi har her sammenstilt kollektive funn for mange frisklivssentraler. Gjennom «Min Livsstil» vil hver kommune enkelt på egenhånd kunne ta ut tilsvarende rapporter og bruke dette i sitt eget oversikts- og evalueringsarbeid.