Norges fremste e-helseverktøy for livsstilskartlegginger

Nyheter

Ny situasjon – nye muligheter

Hvordan teknologi og nye arbeidsmåter kan hjelpe frisklivssentralene i en spesiell tid.

Alle landets frisklivssentraler har nå stengt ned det meste av sine kjerneaktiviteter. Flere medarbeidere er blitt flyttet over til andre oppgaver knyttet til kommunens anti-korona arbeid. I andre frisklivssentraler får medarbeidere litt tid til å jobbe med rapportskriving og oppfølging av enkelte deltakere.

Vi har drøftet dagens situasjon med noen frisklivssentraler og flere gjør seg tanker om at det er mange av deltakerne som akkurat nå skulle hatt oppfølging. Deltakere i et frisklivsprogram har ofte flere utfordringer, og inaktivitet er den mest fremtredende. En gjennomgang av selvrapporterte vaner gjennom bruk av «Min Livsstil» for deltakere i syv kommuner -2613 personer- forteller 65 % at de sjelden eller aldri trener ved inntakssamtalen. Etter ha gjennomført et program i frisklivssentralen er dette redusert betydelig, kun 25 % forteller da at de ikke har jevnlig trening. Imidlertid viser det seg at hverdagsaktiviteten har økt betydelig for gruppen.

Frisklivssentralene gjør en viktig jobb for å skape sosiale arenaer for mange av deltakerne. Gruppetreninger er viktig for mange, men også én til én møtene har en viktig sosial dimensjon. På spørsmål om «Hvor ofte har du vært trist eller bekymret den siste tiden» svarer 15 % av deltakerne, nesten hele tiden, ved inntakssamtalen. 30 % svarer ofte. Ved andre gangs kartlegging er dette tallet halvert. Det forteller at arbeidet i frisklivssentralene har stor betydning for den psykiske helsen for mange deltakere. Prosjektet hvor Universitet i Stavanger har validert «Min Livsstil», viser også at de som strever med psykisk helse også har store utfordringer når det kommer til søvnvaner.

Mange frisklivssentraler legger ut gode råd og tips på Facebook. I Gjerdrum har de en fin video om styrketrening hjemme, mens Fredrikstad har om øvelser ute. Helsehuset i Stavanger gir en påminnelser om hvordan man kan håndtere ensomhet, men også hjelpe andre. 

I Bærum kommune gir Frisklivssenteret et godt tilbud ved at deltakere anledning til å ta kontakt pr. telefon. Er det imidlertid noen kommuner som har lært av skolene, administrasjonen og næringslivet med å avholde én til én møter eller fellesmøter gjennom Skype eller Teams? Ressurstilgangen i frisklivssentralene varierer i disse dager. Har man tilgjengelig personell kan man gjerne invitere deltakere til digitale møter. Som drøftet i denne artikkelen, trenger mange deltakerne spesiell oppmerksomhet for å opprettholde aktivitets- og kostholdsvaner. Like viktig er at et digitalt møte, om det nå er én til en eller i et fellesmøte med flere, som kan være et av de få kontaktpunktene deltakerne har med andre mennesker i løpet av uken. Plutselig har man etablert den Digitale Frisklivssentral. Som et resultat av dette har frisklivssentralen tatt i bruk teknologi, men ikke minst etablert nye arbeidsmåter og prosesser som også kan bruke når man er på den andre siden av korona-krisen.

Trondheim kommune trekker seg fra Ungdata-undersøkelsen

Kronikk fra daglig leder Sigurd Vik i Enforme AS.

Flere og flere stiller kritiske spørsmål til hvordan Ungdata-undersøkelsen blir kommunisert og forstått. Trondheim trekker seg nå fra hele undersøkelsen.

Kommunedirektør Camilla Trud Nereid I Trondheim kommune sier til Adresseavisen at når man sender ut en slik undersøkelse, bidrar man til å lage en fortelling om hva som kjennetegner det å være ung i dag. Hun mener at Ungdata-undersøkelsen ikke gjør det på en representativ nok måte. Nereid sier videre: – Undersøkelsen har et overveiende negativt fokus og den bryter derfor tydelig med det vi ønsker, nemlig å hjelpe barn og unge til å bygge selvtillit, takle motgang og medgang og glede seg over livet. Derfor vil vi ikke delta videre.

Kristian Kise Haugland er filosof, pedagog og landsleder i Mental Helse. For egen regning skriver han i en kronikk i Stavanger Aftenblad 20.8.2018: – Noen av spørsmålene omhandler psykisk helse og Ungdata har år for år malt et stadig dystrere bilde av hvordan unge kvinner tilsynelatende har det med seg selv. De konkludere med at hver fjerde jente i 15-16 års alderen sliter med depressive symptomer, skriver han. Haugland henviser også til forskningsarbeid fra universitetslektor ved UiT Narvik, Marthe Schiller-Rognmo og poengterer:
– Spørreundersøkelsen bruker et medikalisert språk som er utviklet for diagnostikk og behandling. Språkbruken kan bidra til å sykeliggjøre helt normal variasjon i befolkningen.

Anders Bakken er ansvarlig for de kommunale ungdomsundersøkelsene og leder for Ungdata-senteret. Han sier til Adresseavisen at det er synd at Trondheim kommune ikke lenger ønsker å delta. – Vi er overrasket. Det er første gang vi opplever at noen mener at undersøkelsen gir et utelukkende ensidig og negativt bilde av hvordan ungdommer har det.

Som daglig leder i Enforme AS og ansvarlig for utviklingen av egenevalueringsmetoden «Min Livsstil – Helse og Livsmestring» (validert av Universitet i Stavanger) tar jeg ikke stilling til om Ungdata er det rette verktøyet for kommuner og fylkeskommuner. Jeg vil likevel sitere Winston Churchill som sa at det finnes tre type løgner: Lies, damn lies – and statistics. Det er få spørsmål i Ungdata som omhandler psykisk helse. Da resultatene ble lagt fram i 2017, la Ungdata likevel vekt på de økende problemene med psykisk helse. I 2019 var fokuset veldig ensidig på ungdom og ensomhet. Jeg opplever at det er fortolkningen og forståelsen av dataene som er det største problemet. Både i 2016 og 2019 svarer 93 % av elevene på videregående skoler i Rogaland at de trives godt på skolen. Hele 90 % sier at lærerne bryr seg om dem. Jeg tror det vil være vanskelig å finne så positive tall fra en arbeidsplass. Det underlige er at i samme tallmaterialet finner man at 39 % av elevene sier at alt har vært et slit forrige uke. Hvordan er det mulig å trives så godt på skolen og likevel oppleve at alt er et slit? Hadde en arbeidsmiljøkartelegging på en arbeidsplass for øvrig viste de samme tallene, ville Arbeidstilsynet rykket ut med blålys for å forlange at ledelsen satt i gang umiddelbare tiltak. Nettopp fordi politikerne tolker dataene slik, går de eksempelvis offentlig ut med debattinnlegg som: Hvorfor har ikke ungdommene våre det bra på skolen? Mens 93 % altså svarer at de trives godt.

Vi tror ikke at Trondheim Kommune, Kristian Kise Haugland eller andre kritikere til Ungdata prøver å underslå det faktum at det finnes for mange ungdommer som har utfordringer innen livsmestring. Men det må stilles riktig diagnose for å gi riktig medisin. Psykolog Rut Appelkvist skriver en glimrende kronikk under Ytring på NRK 18. januar 2020 med overskriften: Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymra. Appelkvist skriver videre: – Å kaste rundt seg med slike alvorlige begreper og diagnoser er et hån mot dem som virkelig sliter. Hvis tenåringsdatteren din formidler at hun er deprimert så trenger hun at du følger henne til fastlegen. Men hvis hun sier at hun er trist så er det viktigste kanskje en klem og litt ekstra tid med foreldrene sine.

Borge ungdomsskole gjør tidenes satsing i bruk av «Min Livsstil»

Aldri før har en ungdomsskole i Norge involvert så mange elever i egenvurderingen av helse og livsstil. Det har også vært et unikt samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten.

Borge ungdomsskole er en ny og moderne skole i Fredrikstad med 430 elever som kommer fra seks ulike barneskoler. Som en del av sitt helsefremmende arbeid i samarbeid med (tidligere) Østfold Fylkeskommune, har skolen gjennomført «Min Livsstil – Helse og Livsmestring» på alle trinn og klasser. Som oftest starter skolene med færre elever enn Borge, men her tok skolen full sats. Sosiallærer Trond Eriksen har vært ansvarlig for gjennomføringen og forteller:

– Vi gjorde dette fordi vi ser viktigheten av å jobbe med helsefremmende tiltak, som øker muligheten for at våre elever tar ansvarlige livsstilsvalg. Folkehelse og livsmestring er en overordnet del i det nye læreplanverket, og vi som skole skal gi elevene våre kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Vi så at undersøkelsen «Min Livsstil» kunne gi oss et innblikk i hva vi bør vektlegge i vår opplæring og veiledning. Samtidig så vi nytten av at elevene kunne få kartlagt egen helse, slik at de kan ser sammenhengen mellom egen livsstil og den opplæringen de mottar.

Vi valgte å gjennomføre «Min Livsstil» på alle elevene våre, slik at vi kunne tilpasse opplæringen helt ned til klassenivå. Ved at alle klasser gjennomførte undersøkelsen, fikk vi et godt bilde på den gjennomsnittlige helseprofilen til skolens elever, samtidig som lærerne fikk en oversikt over områder som det bør fokuseres ekstra på i sine elevgrupper.  Helsesykepleieren vår kan også se den enkeltes elevs resultater, slik at hun kan gi personlig oppfølging ved behov.

Med god planleggingen fant alle klassene tid til å gjennomføre undersøkelsen i løpet av en ukes tid. Selve gjennomføringen gikk veldig greit, da den er digital og har god brukervennlighet. Også etterarbeidet med å uthente data fungerte godt. Det var lett å hente ut den informasjonen vi ønsket, og elevene fikk sine profiler tilsendt sin mailadresse rett etter gjennomføringen.

Vi erfarte at elevene reagerte positivt på at de fikk sin egen rapport. De opplevde tilbakemeldingene i rapporten som konkrete, enkle og forståelige. Anbefalingene i rapportene gjennomsyres av hva du kan gjøre, ikke at det er noen form for krav eller tvang. Vi ser at det er den personlige rapporten som er viktigst og har størst gevinst, men vi har også hatt stor nytte av de kollektive rapportene.

De fleste livsstilsvalgene elevene gjør skjer ikke på skolen, så derfor syntes vi det også var viktig å involvere foreldregruppen. Skole-hjem-samarbeid kan være en avgjørende faktor for å få til varige endringer eller opprettholdelse av gode livsstilsvalg. Vi oppfordrer derfor elevene til å dele resultatet fra sin helseprofil med foreldrene sine, og vi delte informasjon om undersøkelsen og skolens resultater i samarbeidet med FAU.

Ofte når skoler benytter «Min Livsstil – Helse og Livsmestring» eies tiltaket enten av skoleledelsen eller skolehelsetjenesten. På Borge ser man at den optimale nytten er å koble skolens eierskap i samarbeid med helsetjenesten. Helsesykepleier Heidi Strekerud forteller at hun hadde stor nytte av at elevene på 8.-klassetrinnet hadde gjennomført kartleggingen på forhånd. – Jeg opplevde elevene som mer forberedte til helsesamtalen og vi fikk en fin inngangsvinkel til dialogen. Jeg erfarte også at en del elever allerede hadde gjort små, men viktige endringer i sine vaner. Spesielt merker jeg at en noen elever var blitt mer bevisst viktigheten rundt skolematen.

Vi bruker klasserapportene til undervisning og diskusjon med de ulike klassene, forteller Trond og Heidi. Hvis søvn fremstår som en stor utfordring, vektlegger vi eksempelvis dette. Vi ser tiltaket i sammenheng med andre gode tiltak skolen gjør innen helsefremming. Vi tror også at det er nøkkelen til suksess. Vi må sette «Min Livsstil» inn i et enda bedre system og det er noe vi skal jobbe videre med.

Nyttig for elev og helsesykepleier

Helsesykepleierne på Bråtejordet og Stav ungdomsskoler i Lillestrøm kommune er ivrige
brukere av «Min Livsstil – helse og livsmestring» i sammenheng med helsesamtalen. 

Alle elevene på 8. trinn skal inn til helsesamtale med helsesykepleier. På Bråtejordet skole forteller helsesykepleier Anne Marie Neskvern Gjerde at det er nyttig og praktisk å bruke «Min Livsstil – Helse og livsmestring» som en del av samtalen med elevene. – Gjennomføring
av selve egenvurderingen til elevene går veldig greit, forteller Anne Marie. – Lærerne bruker kun rundt 30 minutter av klassens time for at alle elevene skal få svart. Dermed har alle elevene fått sin egen tilbakemelding om valg og vaner innen kosthold, aktivitet, søvn og psykisk helse.

Hvordan følger dere opp kartleggingen?

Vi gjør det slik at vi gjennomfører samtalene for én og én klasse om gangen. Dermed går det
ikke lang tid fra eleven har gjennomført kartleggingen og eleven har resultatene frisk i minne
til vi sitter i samtalen. Den store nytten både for eleven og meg som helsesykepleier, er at
elevens egne vurderinger er et veldig godt utgangspunkt for samtalen. Det er mye enklere å
komme i gang med praten sammen med elevene når vi har elevens egen rapport som
utgangspunkt. Vi opplever også at elevene er mer bevisst sine utfordringer og hvor de
ønsker å gjøre noen endringer.

Er elevene interessert i gjøre endringer da?

Dette varierer naturlig nok. Mange blir imidlertid mer bevisst og motivert gjennom
rapporten sin. Det kan handle om noe så enkelt at de skal spise litt mer frukt og grønt. Andre
får erkjennelse av at de ikke alltid er opplagt gjennom skoledagen og må legge seg tidligere.
Hvis vi avdekker i samtalen større utfordringer, eksempelvis innen psykisk helse, følger vi det
gjerne opp i en ny samtale.

Man skulle gjerne tro at noen av elevene er skeptisk til en slik type egenevaluering hvor de
får så eksplisitte tilbakemeldinger. Vi var selv i starten litt avventende for at denne type
vurdering skulle være vanskelig for elevene. Vi opplever imidlertid at elevene er ærlige og
sjelden får noen overraskelser nå de leser sin egen rapport. Mye handler jo om hvordan vi
snakker med elevene om dette i etterkant, sier Anne Marie.

Vi har foreslått at metoden i enda større grad kan vektlegge psykisk helse og trivsel, og vi ser
fram til at den oppgarderte versjonen med større fokus på livsmestring snart lanseres,
avslutter helsesykepleier Anne Marie Neskvern Gjerde.

Dette vil vi gjøre igjen!

Elever som har deltatt i fokusgrupper forteller at de gjorde positive erfaringer gjennom
egenvurderingen.

En viktig del av utviklingsarbeidet med «Min Livsstil – Helse og livsmestring», har vært å sjekke ut med elevene hvilke erfaringer de gjorde. Det har vært gjennomført fem ulike fokusgruppeintervjuer. Intervjuerne erfarte at helse og livsstil er noe som engasjerer elevene og de fremsto som både interesserte og kunnskapsrike. Elevene forteller dette:

⋅ Dette var nyttig og spennende å gjøre
⋅ Bra å få tilbakemelding så fort
⋅ Når vi får tilbakemelding slik – kan vi også gjøre noe med det

Elevene sier videre: – Når vi vanligvis gjør en undersøkelse på skolen, er vi kun en liten brikke i en stor
undersøkelse. Vi får sjelden se resultatene av den. Derfor ble vi positivt overrasket av «Min Livsstil –
Helse og Livsmestring». Dette er en kartlegging som gjelder for meg og det er veldig spennende med
den umiddelbare tilbakemeldingen. Vi har også lyst å gjøre den om igjen, da kan vi se om vi har gjort
forbedringer siden sist.

I fokusgruppeintervjuene ble elevene utfordret på om de så noen negative sider med kartleggingen,
spesielt med at de kunne få røde farger der de scoret dårlig. Fokusgruppene var veldig samstemte i
sin tilbakemelding og spesielt en gruppe så overbærende på intervjuerne: – Når vi får røde scorer på
eksempelvis brusdrikking eller søvn, er det vi selv som har svart og det kommer ikke som noen
overraskelse på oss. Tror dere virkelig at vi ikke tåler mer enn dette!

Elevene: Kartleggingen er nyttig

Elevene forteller at det er nyttig å få personlige tilbakemeldinger.

Østlandsforskning har tidligere gjennomført to evalueringer ved bruk av «Min Livsstil – Helse og livsmestring» i videregående skoler. I den ene evalueringen var elever fra to skoler med i fokusgrupper i møte med forskerne. Elevene ga mange konstruktive tilbakemeldinger for å videreutvikle metoden og gjennomføringen på skolene. 

Elevene meldte at de syntes det var fint å få vite hvordan de lå an helsemessig. De syntes at «Min Livsstil» var oversiktlig og grei, og resultater kom ut i form av en skala og med farger. En elev sa det slik: – Det var veldig fint med skala og farger, for da ser man om det er gulgrønt, og nesten på toppen – men om det er litt rødskjær, har man noe å jobbe med.

Elevene fortalt videre at de likte godt at det var en tallkarakter som oppsummerte totalen.  Andre kommentarer fra fokusgruppene var:

  • Jeg syntes den var veldig grei og lett å forstå
  • Man skjønner det lett
  • Det var bra at den siste oversikten var der til slutt

 

Få av informantene fikk store overraskelser når det gjaldt egen livsstil. Det meste var som forventet, men de fant likevel testen nyttig av ulike grunner.

Jeg personlig var klar over hvordan min livsstil var. Jeg fikk en dobbeltsjekk- Det er noen ting jeg visste sånn ubevisst, men når jeg likevel så det i rapporten, «wow, er det så dårlig, ja?»

Elevene syntes det kunne vært interessant å ta testen om igjen for å se om de hadde forbedret seg, selv om de var noe uenige om hvor ofte. Noen kunne tenke seg å gjøre det etter seks måneder, andre etter et år.  Flere av elevene fortalte at ble motiverte for å gjøre helsemessige endringer i forhold til den tilbakemeldingen som de fikk. Særlig gjaldt dette mangel på søvn.

Østfold – best på helsefremmende skoler

Nå skal det nye storfylket Viken også lære av tidligere Østfold fylkeskommune om helsefremmende skoler. Er det noe som bør være aktuelt for andre fylker?

Østfold fylkeskommune startet allerede i 2010 det strategiske arbeidet med helsefremmende skoler. Bakgrunnen var at man ønsket en overordnet plan slik at man kunne sette de ulike helsefremmende tiltakene i en sammenheng. Folkehelsekoordinator Elsie Brenne har vært en av hovedarkitektene bak arbeidet. – Vi hadde en forsøksperiode på tre år i sammen med fire videregående skoler, forteller hun. – Med bakgrunn i erfaringene herfra, laget vi det som nå er blitt 11 kriterier for å bli en helsefremmende skole. Med helsefremmende skoler forstår vi skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. I dag er 10 av 11 videregående skoler i Østfold godkjent som helsefremmende. Vi bruker også samme metodikken sammen med grunnskoler og barnehager.

Et ganske unik tiltak i Østfold, er at alle skolene har en folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Dette er en stilling hvor folkehelseavdelingen bidrar til finansieringen.  En folkehelsekoordinator skal være en pådriver for folkehelsearbeidet på egen skole, og jobbe med å sikre det helsefremmende arbeidet i ledelse, gjennom undervisningen og i det fysiske og det sosiale miljøet på skolen. 

I 2016 ble Østfold fylkeskommune invitert til et møte med Sparebankstiftelsen DNB. Stiftelsen hadde observert det gode helsefremmende arbeidet som var gjort i forhold til barn og unge. Stiftelsen gjorde en unik tildeling og gjorde noe så uvanlig som å støtte et prosjekt i offentlig regi. Hele 26,5 millioner kroner tilfalt prosjektet som fikk navnet «RØRE 6-19, om bevegelsesglede, matglede og læring». RØRE-prosjektet handler om forutsetning for læring. Skolene jobber mer med fysisk aktivitet, gode rutiner for mat og måltider i skolen og betydningen av nok søvn. RØRE-ideen er at elever som er i god nok fysisk form, er mette på bra mat, samt uthvilte, lærer mer. Under RØRE-paraplyen har videregående skoler, ungdomsskoler og barneskoler mottatt støtte til et utall av gode prosjekter. Sparebankstiftelsen DNB må ha vært godt fornøyd med arbeidet som er gjort, for nå har de bevilget 40 nye millioner kroner de tre neste årene for å rulle ut metoder og erfaringer i det nye storfylket Viken.

 – For de videregående skolene har også den digitale metoden «Min Livsstil» hatt stor nytte, forteller Elsie Brenne. –Den har bidratt til at elevene er blitt mer bevisst eget ansvar for egen helse. Vi opplever også at de har hatt glede av å få en tilbakemelding om seg selv og ikke minst at de lærer noe gjennom metoden. Det har også vært viktig for oss at elevens egen rapport og bevisstgjøring kan være en fin inngang til elevsamtalen. Vi liker også godt at metoden bruker positiv psykologi og LØFT-metodikk. For oss på fylkesnivå har det også stor nytte å få samledata for alle skolene. Gjennom bruk av disse dataene utvikler vi nye mål, nye satsinger og tiltak, avslutter Brenne.

Effektivitet og gode resultater i Gjerdrum

Frisklivssentralen i Gjerdrum fremstår som en av de mest effektive i landet. – Vi bruker også riktig verktøy, forteller leder.

Gjerdrum Kommune i Akershus har hatt frisklivssentral siden 1.1. 2016. Elin Kulsrud har vært leder av frisklivssentralen fra oppstart. – Vi var først del av en interkommunal frisklivssentral, forteller Elin. – Vi ønsket imidlertid større nærhet til innbyggerne våre og startet derfor for oss selv. Vi tror nærhet også har vært det viktigste suksesskriteriet vårt.

På hvilken måte?

– Vi har hele tiden vært bevisst på å være synlig i lokalsamfunnet. Vi deltar gjerne med stand under kulturuker, festivaler og andre arrangementer. Vi holder foredrag, er ute på skoler og nylig har vi også startet med et månedlig nyhetsbrev. Vi har også arrangert «Et friskere liv»-en smakebit av Frisklivssentralen, hvor vi har invitert samarbeidspartnere (kommuneoverlege, fastleger, NAV, psykisk helse for å nevne noen). 

Med kun 1,3 årsverk har dere omlag 200 deltakere årlig som er deltakere i et fullt program. Hvordan får dere til dette?

Gjerdrum er en liten og oversiktlig kommune, dette er en fordel når det gjelder samarbeid med lokale aktører. Vi har laget skriftlige samarbeidsavtaler med flere av våre samarbeidspartnere, noe som bidrar til å gjøre samarbeidet tettere og bedre. 

Vi har en veldig god struktur i bunn med fastlagte rutiner som gjør oss effektive. Samtidig har vi et veldig godt samarbeid med eksterne partnere som bl.a.  LHL, idrettslag og to private treningssentre. Vi har også egne treninger, men det er viktig for oss at deltakerne blir kjent med tilbudet i lokalmiljøet slik at de fortsetter med gode vaner utover selve tremånedersprogrammet. Vi følger opp deltakerne tett og vi ser gjennom «Min Livsstil» at det er stor interesse for å re-teste seg ved periodens slutt. Og det jo veldig kjekt både for oss og deltakerne at rapportene synliggjør positiv fremgang for de aller fleste.

Vi ser også at bruken av et digitalt spørreskjema som «Min Livsstil» hjelper oss betydelig for både å være effektive og levere kvalitet. Tidligere satt vi fast i en papirmølle uten at det ga oss noe særlig tilbake. Når deltakerne nå får sin egen rapport gjennom «Min Livsstil» slipper vi å bruke tid på utfylling. Vi kommer lettere i gang med samtalen og det er enklere å styre inn samtalen mot deltakernes utfordringer. Vi opplever også at deltakerne er ærlige i sin egenevaluering og at de blir bevisst sine valg og vaner, forteller Elin Kulsrud.

UiS: Nyttig verktøy

– Frisklivssentralene forteller at de har stor nytte av «Min Livsstil», sier førsteamanuensis Truls Engstrøm ved Universitet i Stavanger under fagsamling med en rekke kommuner.

28. november var deltakere fra over 20 kommuner samlet på Lillestrøm for å diskutere erfaringer med bruk av «Min Livsstil». Universitetet i Stavanger la også fram foreløpige funn i valideringen av metoden. En av tilnærmingene til forskerne var «face validity». Face validity, i denne konteksten, handler om å finne ut om metoden og spørreskjemaet virker klinisk fornuftig og gyldig ved å gjøre en undersøkelse hos rådgivere i ulike frisklivssentraler. Nytteverdien forutsetter validitet, og uten validitet vet vi ikke om målingen måler det man ønsker å måle.

– 91 % av respondentene forteller at de i stor eller meget stor grad opplever «Min livsstil» som et mer nyttig verktøy for veiledningssamtalen, sammenlignet med papirbaserte metoder de har brukte fra før, forklarer førsteamanuensis Truls Engstrøm ved Universitet i Stavanger. Tilsvarende funn finner vi når vi spør i hvilken grad frisklivssentralene opplever at «Min Livsstil» bidrar til at deltakerne blir mer bevisst sine utfordringer. 

55 % av rådgiverne forteller at de i meget stor grad opplever at metoden er brukervennlig for de ansatte, mens 36 % svarer i stor grad. I sum bekrefter den delen av valideringen som har utgangspunkt i Face validity at «Min Livsstil» har stor nytte i frisklivssentralene.