Som det eneste digitale verktøyet i sitt slag, kan vi nå ta ut kollektive resultater samlet fra en rekke frisklivssentraler i hele landet.

Med bakgrunn i egenevaluering gjort av 4.733 respondenter, kan vi nå legge fram unike funn. Her er først litt om demografi:

• 72 % av deltakerne er kvinner, 28 % menn.
• Gjennomsnittsalderen er 47 år.

Generelt for deltakerne, det er under aktivitet og søvn hvor man har svakest resultater. I likhet med befolkningen ellers, er røyking på vei nedover. 16 % svarer at de røyker daglig, mens det ellers på landsbasis er 8 %. Andelen som røyker er for øvrig halvert i befolkningen de siste 10 årene.

Når det gjelder kosthold, har deltakerne et bevisst forhold til bruk av halvfabrikata og ferdigmat. Dette kan ha sammenheng med at det er en voksne deltakere på frisklivssentralene. Kun 6 % sier de spiser halvfabrikat/ferdigmat daglig. Inntaket av sukkerholdig mat og drikke er også moderat. Eksempelvis sier over 60 % at de sjelden eller aldri inntar sukkerholdig drikke. Som befolkningen ellers følges ikke anbefalingene om nok inntak av fisk og frukt & grønt. 36 % oppgir at de spiser sjelden fisk. 2/3 forteller at de spiser 0-2 porsjoner frukt & grønt daglig.

Det er nok kjent for de fleste som jobber på frisklivssentralene at deltakerne som begynner har et lavt aktivitetsnivå. Hele 60 % sier at de aldri eller sjelden trener kondisjon og over 70 % trener aldri styrke. Når man skal måle forbedringer av vaner hos deltakere som gjør en kartlegging nr. 2, er aktivitetsnivået økt betydelig. Da forteller 71 % at de trener kondisjon en eller flere ganger i uken. Dette betyr at det arbeidet som frisklivssentralene legger ned i oppfølging påvirker deltakerne veldig positivt.

Ca 1/3 av deltakerne forteller at de sover jevnt godt gjennom uken ved første kartlegging, mens 40 % sliter betydelig med søvnen. Ved andre gangs kartlegging er det ca 7 % som har fått mye bedre søvnvaner.

Frisklivsarbeid handler om å se hele mennesker. Man erfarer at mange deltakere har psykiske utfordringer. Om lag 30 % opplever at de til tider er trist og bekymret. De fleste forteller at dette har vart over seks måneder. Noen nye spørsmål i «Min Livsstil» etterprøver noen av årsakene til dette. 28 % forteller at de mangler meningsfulle aktiviteter i tilværelsen og 60% sier at de gjerne skulle hatt flere sosiale relasjoner. Heldigvis ser man vesentlig positive forbedringer hos de som har vært gjennom et lengre program i frisklivssentralene. Det er kanskje ikke overraskende, men det å være del av frisklivssentralenes aktiviteter hjelper tydeligvis på den mentale helsen!

Det er ikke signifikante forskjeller mellom menn og kvinner. Menn har bitte litt bedre søvnvaner, mens kvinnene har litt bedre kostholsvaner. Innen psykisk helse er det heller ikke vesentlig forskjeller mellom kjønnene.

Vi har her sammenstilt kollektive funn for mange frisklivssentraler. Gjennom «Min Livsstil» vil hver kommune enkelt på egenhånd kunne ta ut tilsvarende rapporter og bruke dette i sitt eget oversikts- og evalueringsarbeid.

Da Ullensaker kommune re-etablerte frisklivssentralen høsten 2022, tok det ikke lang tid før det var stor pågang av deltakere. –Vi er veldig glade for at tilbudet er i gang igjen, forteller frisklivskoordinator Linda Müller.

Ullensaker kommune hadde noen år stans i frisklivssentralen sin. Det var imidlertid et stadig ønske fra både ansatte i kommunen og innbyggere at man ville ha et slikt tilbud. Linda Müller var leder for fysio- og ergo og blant de mange som savnet tilbudet. – Fra mange fagmiljøer i kommunen har man drevet fram det nye tilbudet, med god støtte fra politisk nivå, forteller Linda. – Vi koordinerer ressursene nå betydelig bedre mot forebygging og vi har et godt tverrfaglig samarbeid med innsatsteam, mestringsteam, fysio- ergoavdelingen, kostholdsveileder, psykisk helse og kreftsykepleier. Vi i frisklivssentralen tilbyr selv lavterskel tiltak innen aktivitet, kosthold og tobakk. Vi er tre personer i litt ulike stillingsbrøker som jobber med våre aktiviteter. Ellers samarbeid vi med mange av de andre nevnte fagmiljøene i kommunen.

-Da vi startet opp 1. november hadde vi allerede en rekke innbyggere som var klar til å ta imot tilbudet vårt. Nå 2-3 måneder senere har vi 30-40 deltakere som i større og mindre grad tar bruker tilbudene våre. Innen aktivitet har vi både utetrening, bassengtrening og styrketrening. «Sterk og Stødig» er også et tilbud vi har lagt inn under frisklivssentralen. Vi jobber fremdeles med å synliggjøre oss internt og vi har hatt gode møter med legekontorer, våre egne fagmiljøer, frivillige lag og organisasjoner og privatpraktiserende fysioterapeuter. Det ser ikke ut som vi skal mangle deltakere fremover, sier en entusiastisk Linda.

-Jeg var så heldig å få hospitere i frisklivssentralen i Lillestrøm. Der fikk jeg testet ut «Min Livsstil» og med gode anbefalinger fra Lillestrøm kommune var det enkelt for oss å velge dette verktøyet. «Min Livsstil» vil avlaste oss tidsmessig og legger et godt grunnlag for samtalen med deltakerne, avslutter Linda Müller.

Over 20 skoler var til stede da helt nytt søvn kompendium ble presentert.

Daglig leder Sigurd Vik, Enforme og Rolf Inge Ølberg, prosjektleder
RØRE-vgs

RØRE-prosjektet er et helt unikt innovasjons- og folkehelseprosjekt i skolen ledet av Viken
fylkeskommune. Formålet med prosjektet er at flest mulig skal fullføre skolegangen sin med best
mulig resultat. Prosjektet fokuserer på at bevegelse, kosthold og søvn er grunnleggende
forutsetninger for å kunne lære. En elev som har sovet dårlig, ikke spist og vært inaktiv lærer også
mindre.

I slutten av august inviterte fylket en rekke skoler og lærere til en samling hvor man presenterte den
digitale egen evalueringsmetoden «Min Livsstil» og det helt nye søvn kompendiet som er tilrettelagt
for lærerne. Psykolog Anne Kristine Imenes presenterte kompendiet og fikk fort med seg engasjerte
lærere både i teori og øvelser. Det er et pedagogisk og inspirerende undervisningsopplegg som vil
hjelpe skolene og lærere i undervisning. Ikke minst er det tidsbesparende at lærerne får et
gjennomarbeidet konsept på denne måten. Man kan kanskje undre seg hvorfor andre
fylkeskommuner ikke gjør det samme?

En god kobling til undervisningen, er at elevene gjennomfører egen evalueringen «Min Livsstil» hvor
de svarer på viktige spørsmål innen kosthold, aktivitet, søvn og livsmestring. Sigurd Vik fra Enforme
presenterte metoden som flere av skolene har brukt flere ganger og som mange nye skoler skal i
gang med for dette skoleåret.

Psykolog Anne-Kristin Imenes får lærerne til å teste ut øvelsen «Hvor mange timer har du sovet i natt».

Elevene forteller at det er nyttig å få personlige tilbakemeldinger.

Østlandsforskning har tidligere gjennomført to evalueringer ved bruk av «Min Livsstil – Helse og livsmestring» i videregående skoler. I den ene evalueringer var elever fra to skoler med i fokusgrupper i møte med forskerne. Elevene ga mange konstruktive tilbakemelding for å videreutvikle metoden og gjennomføringen på skolene. 

Elevene meldte at de syntes det var fint å få vite hvordan de lå an helsemessig. De syntes at «Min Livsstil» var oversiktlig og grei og resultater kom ut i form av en skala og med farger. En elev sa det slik: – Det var veldig fint med skala og fargene, for da ser man om det er gulgrønt, og nesten på toppen – og er det litt rødskjær, så har man noe å jobbe med.

Elevene fortalt videre at de likte godt at det var en tallkarakter som oppsummerte totalen.  Andre kommentarer som falt i fokusgruppen var:

• Jeg syntes den var veldig grei og lett å forstå.

• Man skjønner det lett.
• Det var bra at den siste oversikten var der til slutt.

Det var ikke mange av informantene som fikk seg store overraskelser når det gjaldt egen livsstil. Det meste var som forventet, men de fant likevel testen nyttig av ulike grunner.  – Jeg personlig var klar over hvordan min livsstil var. Jeg fikk en dobbelt sjekk, det er noen ting jeg visste sånn ubevisst, men når jeg likevel så det i rapporten, «wow, er det så dårlig ja!»

 Elevene syntes det kunne vært interessant å ta testen om igjen for å se om de hadde forbedret seg, selv om de var noe uenige om hvor ofte. Noen kunne tenke seg å gjøre det etter seks måneder, ander etter et år.  Flere av elevene fortalte at ble motiverte for å gjøre helsemessige endringer i forhold til den tilbakemeldingen som de fikk. Særlig gjaldt dette mangel på søvn.

Gode innspill fra kommunene har bidratt til ny modul om psykisk helse i «Min Livsstil».

«Min Livsstil» blir stadig videreutviklet og forbedret. Den gode dialogen med flinke medarbeidere på frisklivssentralene er medpå å gjøre metoden enda mer relevant og brukervennlig for deltakerne. Det har over tid utkrystallisert seg et ønske om flere spørsmål knyttet til psykisk helse.

-Vi har lagt til fire nye spørsmål i modulen om psykisk helse, forteller daglig leder i Enforme, Sigurd Vik. – Disse spørsmålene kommer først opp hvis deltakeren gjennom sin egenvurdering tydelig erkjenner at han eller hun for tiden strever med ulike forhold om livsmestring. Nye viktige spørsmål handler å ha meningsfulle oppgaver, hvordan dagens situasjon påvirker energinivået og sosiale relasjoner. Har man ikke denne type utfordringer, skal man ikke måtte bruke tid på å svare på spørsmål om dette, forklarer Sigurd.

I rapporten sin får deltakeren råd og anbefalinger knyttet til sine utfordringer. Rådene er basert på det kjente kursprogrammet «Hverdagsglede». Dette forenkler også dialogen som frisklivssentralen har med deltakerne. Gjennom bevisstgjøring og refleksjon i forkant, er det mye lettere å komme til kjernen av deltakerens utfordringer.

Frisklivssentralen for Sogndal og Luster har stor aktivitet overfor for ungdom, voksne og eldre. Den er kanskje den eneste i landet som tilbyr hverdagsgledekurs for høgskolestudenter?

Frisklivssentralen i Sogn er en interkommunal frisklivssentral for Sogndal og Luster. Med spredt bosetting tilbyr de på ulike dager tjenester ut i fra fire kontorsteder. Det er tre ansatte som utgjør 2,1 årsverk. –Vi levere mange tilbud med egne ressurser, forteller koordinator og helserådgiver Synne Aafedt Liljedahl, men vi får også til mye som koordinator med eksterne ressurser. 

-Vi har et stort studentmiljø i Sogndal. I samarbeid med Høgskulen skal vi i høst arrangere kurs for studenter i Hverdagsglede. Her åpner vi også for elever fra videregående skole. Kurset fokuserer på fem enkle grep for økt hverdagsglede og er rettet mot den helt vanlige studenten som ikke trenger å ha noen særskilte utfordringer, sier Synne. –På den helt andre siden tilbyr vi et treningskonsept for eldre, kalt Sterk og Stødig. Vi har imidlertid ikke kapasitet til å drive alle aktivitetene selv, derfor sertifiserer vi eksterne instruktører. Vi tar på oss en koordinatorrolle og organiserer gruppene.

Hvilke andre aktivitet- og kurstilbud tilbyr dere?

-Både bassengtrening, innetrening og utetrening er veldig populært. I tillegg har vi kurs innenfor kosthold, søvn og psykisk helse (Hverdagsglede). Vi koordinerer også et demenskurs som er et tilbud til pårørende eller venner av personer med demens. 

-Vi må heller ikke glemme at vi også har mange individuelle samtaler. Vi har et godt samarbeid med psykisk helsetjeneste, NAV, fysioterapeuter og fastleger og har god pågang av deltakere. I den sammenheng har vi også stor nytte av kartleggingsverktøyet «Min Livsstil». Det gjør oss mye mer effektive enn da vi jobbet i en papirbasert verden. Det sparer oss for tid ved at vi laster deltakerrapporten inn i journalprogrammet. I tillegg effektiviserer vi samtalen med deltakerne og slipper gå gjennom punkt som ikke er relevant. Vi opplever at deltakerne er litt forberedt på samtalen og har fått litt kunnskap om egen livsstil etter å ha gjennomført kartleggingen i forkant av samtalen med oss. Vi har standard prosedyre hvor vi ringer deltakerne på telefon for å avtale tid og sted for oppstartssamtale, i denne telefonsamtalen informerer vi også om «Min Livsstil» og sender umiddelbart lenke til skjema. 

Stange kommune har på en unik måte koblet frisklivssentralens kompetanse inn mot skolehelsetjenesten og helsefremmende arbeid overfor elevene. –Og det virker, forteller fysioterapeut Gunvor Linneberg Maagaard.

Det er flere ungdomsskoler i landet som bruker «Min Livsstil – Helse og livsmestring» som er spesielt utviklet for ungdomstrinnet. Her svarer elevene på sentrale spørsmål innen kosthold, aktivitet, søvn og livsmestring. Etter gjennomføring får elevene umiddelbart sin egen personlige rapport med scorer og råd. «Min Livsstil» brukes enten av lærere som en del av undervisningen eller av helsesykepleiere i sitt arbeid. Det unike i Stange Kommune er at det er organisert som et prosjekt gjennom frisklivssentralen.

– Vi opplevde at helsesykepleierne hadde utfordringen med tanke på gode tiltak etter at 8. klassingene var målt og veid og skulle inn til helsesamtalen, forteller Gunvor. – Når ungdommene kom uforberedt til samtalen, ble det også mer tungvint for helsesykepleierne. Vi erfarer at når elevene nå gjør sin egenvurderingen gjennom «Min Livsstil», er de mye bedre forberedt til samtalen. Dette gjør det mye lettere å få en god dialog med elevene. Helsesykepleierne forteller at rapporten er spesielt nyttig som samtaleverktøy overfor de mer stille elevene. Vi opplever også at flere av elevene allerede har gjort positive endringer når de kommer inn til samtalen, eksempelvis at de har blitt bevisst gode frokostvaner.

Stange kommune har også gjennomført en questback-undersøkelse der de spurte elevene om de hadde endret noe på sine levevaner etter tiltaket. Over 50 % av elevene svarte at de allerede da hadde gjort mindre eller større forbedringer. – Nå skal vi bli enda flinkere til å utnytte de kollektive rapportene som vi kan ta ut på klasse og skolenivå, sier Gunvor. – Rapportene vil være veldig nyttige for oss i dialog med skolen for å synliggjøre de ulike utfordringene på gruppenivå.

26. april møttes 40 engasjerte frisklivsmedarbeidere til en fagsamling hvor det ble presentert en digital løsning for egenevaluering av helse og livsstil for minoritetsbefolkning. –Veldig flott, var den unisone tilbakemeldingen.

Bærum kommune og Enforme har i samarbeid utviklet en helt unik versjon av «Min Livsstil» overfor minoritetsbefolkning. – Det har vært viktig å komme fram til en metode som når alle våre deltakere slik at vi kan gi et likeverdig tilbud, forteller Julie Solum Nymoen (til høyre på bilde) som er frisklivs- og mestringskoordinator i Bærum kommune. – Gjennom å involvere våre egne innbyggere har vi fått en god og kvalitetssikret metode. Samspillet med flyktningeetaten har også vært veldig nyttig.

I den nye, unike løsningen kan en innbygger med svak språkforståelse enkelt gjøre en digital egenvurdering av helse og levevaner. På språkene somalisk, farsi og arabisk får man sågar gjøre kartleggingen på eget språk. Gjennom bruk av tekst, tale og film på morsmål er det enkelt og intuitivt å gjøre kartleggingen. Sonny Lodin fra Frisklivssenteret i Bærum har vært en sentral person i utviklingsarbeidet. – Deltakeren får en rapport med «trafikklysmodellen» på grønt, gult og rødt. Dette, og kartleggingen som helhet, vil bidra til å forenkle samtalen med deltakeren.

Daglig leder i Enforme, Sigurd Vik, forteller at samarbeidet med Bærum kommune har vært forbilledlig med tanke på offentlige/private innovasjonsprosjekter. –Vi har hatt felles mål og ambisjon og jobbet tett og tverrfaglig sammen, sier han. Alle kommuner og frisklivssentraler som ønsker kostnadsfritt å teste ut den nye metoden, kan bare kontakte Enforme.

Elever som har deltatt i fokusgrupper forteller at de gjorde positive erfaringer gjennom
egenvurderingen.

En viktig del av utviklingsarbeidet med «Min Livsstil – Helse og livsmestring», har vært å sjekke ut med elevene hvilke erfaringer de gjorde. Det har vært gjennomført fem ulike fokusgruppeintervjuer. Intervjuerne erfarte at helse og livsstil er noe som engasjerer elevene og de fremsto som både interesserte og kunnskapsrike. Elevene forteller dette:

⋅ Dette var nyttig og spennende å gjøre
⋅ Bra å få tilbakemelding så fort
⋅ Når vi får tilbakemelding slik – kan vi også gjøre noe med det

Elevene sier videre: – Når vi vanligvis gjør en undersøkelse på skolen, er vi kun en liten brikke i en stor
undersøkelse. Vi får sjelden se resultatene av den. Derfor ble vi positivt overrasket av «Min Livsstil –
Helse og Livsmestring». Dette er en kartlegging som gjelder for meg og det er veldig spennende med
den umiddelbare tilbakemeldingen. Vi har også lyst å gjøre den om igjen, da kan vi se om vi har gjort
forbedringer siden sist.

I fokusgruppeintervjuene ble elevene utfordret på om de så noen negative sider med kartleggingen,
spesielt med at de kunne få røde farger der de scoret dårlig. Fokusgruppene var veldig samstemte i
sin tilbakemelding og spesielt en gruppe så overbærende på intervjuerne: – Når vi får røde scorer på
eksempelvis brusdrikking eller søvn, er det vi selv som har svart og det kommer ikke som noen
overraskelse på oss. Tror dere virkelig at vi ikke tåler mer enn dette!