Kronikk fra daglig leder Sigurd Vik i Enforme AS.
Flere og flere stiller kritiske spørsmål til hvordan Ungdata-undersøkelsen blir kommunisert og forstått. Trondheim trekker seg nå fra hele undersøkelsen.
Kommunedirektør Camilla Trud Nereid I Trondheim kommune sier til Adresseavisen at når man sender ut en slik undersøkelse, bidrar man til å lage en fortelling om hva som kjennetegner det å være ung i dag. Hun mener at Ungdata-undersøkelsen ikke gjør det på en representativ nok måte. Nereid sier videre: – Undersøkelsen har et overveiende negativt fokus og den bryter derfor tydelig med det vi ønsker, nemlig å hjelpe barn og unge til å bygge selvtillit, takle motgang og medgang og glede seg over livet. Derfor vil vi ikke delta videre.
Kristian Kise Haugland er filosof, pedagog og landsleder i Mental Helse. For egen regning skriver han i en kronikk i Stavanger Aftenblad 20.8.2018: – Noen av spørsmålene omhandler psykisk helse og Ungdata har år for år malt et stadig dystrere bilde av hvordan unge kvinner tilsynelatende har det med seg selv. De konkludere med at hver fjerde jente i 15-16 års alderen sliter med depressive symptomer, skriver han. Haugland henviser også til forskningsarbeid fra universitetslektor ved UiT Narvik, Marthe Schiller-Rognmo og poengterer:
– Spørreundersøkelsen bruker et medikalisert språk som er utviklet for diagnostikk og behandling. Språkbruken kan bidra til å sykeliggjøre helt normal variasjon i befolkningen.
Anders Bakken er ansvarlig for de kommunale ungdomsundersøkelsene og leder for Ungdata-senteret. Han sier til Adresseavisen at det er synd at Trondheim kommune ikke lenger ønsker å delta. – Vi er overrasket. Det er første gang vi opplever at noen mener at undersøkelsen gir et utelukkende ensidig og negativt bilde av hvordan ungdommer har det.
Som daglig leder i Enforme AS og ansvarlig for utviklingen av egenevalueringsmetoden «Min Livsstil – Helse og Livsmestring» (validert av Universitet i Stavanger) tar jeg ikke stilling til om Ungdata er det rette verktøyet for kommuner og fylkeskommuner. Jeg vil likevel sitere Winston Churchill som sa at det finnes tre type løgner: Lies, damn lies – and statistics. Det er få spørsmål i Ungdata som omhandler psykisk helse. Da resultatene ble lagt fram i 2017, la Ungdata likevel vekt på de økende problemene med psykisk helse. I 2019 var fokuset veldig ensidig på ungdom og ensomhet. Jeg opplever at det er fortolkningen og forståelsen av dataene som er det største problemet. Både i 2016 og 2019 svarer 93 % av elevene på videregående skoler i Rogaland at de trives godt på skolen. Hele 90 % sier at lærerne bryr seg om dem. Jeg tror det vil være vanskelig å finne så positive tall fra en arbeidsplass. Det underlige er at i samme tallmaterialet finner man at 39 % av elevene sier at alt har vært et slit forrige uke. Hvordan er det mulig å trives så godt på skolen og likevel oppleve at alt er et slit? Hadde en arbeidsmiljøkartelegging på en arbeidsplass for øvrig viste de samme tallene, ville Arbeidstilsynet rykket ut med blålys for å forlange at ledelsen satt i gang umiddelbare tiltak. Nettopp fordi politikerne tolker dataene slik, går de eksempelvis offentlig ut med debattinnlegg som: Hvorfor har ikke ungdommene våre det bra på skolen? Mens 93 % altså svarer at de trives godt.
Vi tror ikke at Trondheim Kommune, Kristian Kise Haugland eller andre kritikere til Ungdata prøver å underslå det faktum at det finnes for mange ungdommer som har utfordringer innen livsmestring. Men det må stilles riktig diagnose for å gi riktig medisin. Psykolog Rut Appelkvist skriver en glimrende kronikk under Ytring på NRK 18. januar 2020 med overskriften: Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymra. Appelkvist skriver videre: – Å kaste rundt seg med slike alvorlige begreper og diagnoser er et hån mot dem som virkelig sliter. Hvis tenåringsdatteren din formidler at hun er deprimert så trenger hun at du følger henne til fastlegen. Men hvis hun sier at hun er trist så er det viktigste kanskje en klem og litt ekstra tid med foreldrene sine.
