Nå skal det nye storfylket Viken også lære av tidligere Østfold fylkeskommune om helsefremmende skoler. Er det noe som bør være aktuelt for andre fylker?
Østfold fylkeskommune startet allerede i 2010 det strategiske arbeidet med helsefremmende skoler. Bakgrunnen var at man ønsket en overordnet plan slik at man kunne sette de ulike helsefremmende tiltakene i en sammenheng. Folkehelsekoordinator Elsie Brenne har vært en av hovedarkitektene bak arbeidet. – Vi hadde en forsøksperiode på tre år i sammen med fire videregående skoler, forteller hun. – Med bakgrunn i erfaringene herfra, laget vi det som nå er blitt 11 kriterier for å bli en helsefremmende skole. Med helsefremmende skoler forstår vi skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. I dag er 10 av 11 videregående skoler i Østfold godkjent som helsefremmende. Vi bruker også samme metodikken sammen med grunnskoler og barnehager.
Et ganske unik tiltak i Østfold, er at alle skolene har en folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Dette er en stilling hvor folkehelseavdelingen bidrar til finansieringen. En folkehelsekoordinator skal være en pådriver for folkehelsearbeidet på egen skole, og jobbe med å sikre det helsefremmende arbeidet i ledelse, gjennom undervisningen og i det fysiske og det sosiale miljøet på skolen.
I 2016 ble Østfold fylkeskommune invitert til et møte med Sparebankstiftelsen DNB. Stiftelsen hadde observert det gode helsefremmende arbeidet som var gjort i forhold til barn og unge. Stiftelsen gjorde en unik tildeling og gjorde noe så uvanlig som å støtte et prosjekt i offentlig regi. Hele 26,5 millioner kroner tilfalt prosjektet som fikk navnet «RØRE 6-19, om bevegelsesglede, matglede og læring». RØRE-prosjektet handler om forutsetning for læring. Skolene jobber mer med fysisk aktivitet, gode rutiner for mat og måltider i skolen og betydningen av nok søvn. RØRE-ideen er at elever som er i god nok fysisk form, er mette på bra mat, samt uthvilte, lærer mer. Under RØRE-paraplyen har videregående skoler, ungdomsskoler og barneskoler mottatt støtte til et utall av gode prosjekter. Sparebankstiftelsen DNB må ha vært godt fornøyd med arbeidet som er gjort, for nå har de bevilget 40 nye millioner kroner de tre neste årene for å rulle ut metoder og erfaringer i det nye storfylket Viken.
– For de videregående skolene har også den digitale metoden «Min Livsstil» hatt stor nytte, forteller Elsie Brenne. –Den har bidratt til at elevene er blitt mer bevisst eget ansvar for egen helse. Vi opplever også at de har hatt glede av å få en tilbakemelding om seg selv og ikke minst at de lærer noe gjennom metoden. Det har også vært viktig for oss at elevens egen rapport og bevisstgjøring kan være en fin inngang til elevsamtalen. Vi liker også godt at metoden bruker positiv psykologi og LØFT-metodikk. For oss på fylkesnivå har det også stor nytte å få samledata for alle skolene. Gjennom bruk av disse dataene utvikler vi nye mål, nye satsinger og tiltak, avslutter Brenne.
