Deltakere på frisklivssentralene har mange ulike problemstillinger. Men 73 % av alle kvinner over 35 år egenrapporterer jevnlige muskel- og skjelettplager.

Nye data fra 14 kommuner som bruker «Min Livsstil», forteller at deltakere jevnt over har mye muskel- og skjelettplager. Ut i fra populasjonen på 2448 deltakere ser man at kvinner rapporter betydelig høyere plager enn menn. 52 % av mennene rapporterer daglige/ukentlige plager, mens hos kvinnene forteller 68 % det samme. I aldersgruppen kvinner +35 år svarer 73 % at de har jevnlige plager. Daglig leder og idrettspedagog Tone Karlsen ved den interkommunale frisklivssentralen i Lillehammer/Gausdal/Øyer forteller at mange av deltakerne har komplekse utfordringer. – Har man muskel- og skjelettplager, ser vi ofte at deltakeren også sliter med søvn. Dette kan igjen komme fra psykiske plager, så problemstillingen kan være veldig sammensatt. Vi opplever også at smerteterskelen varierer veldig blant deltakerne.

Elin Kulsrud ved frisklivssentralen i Gjerdrum bekrefter det samme bildet som Tone Karlsen. – Deltakerne sier ofte at de psykiske plagene «setter seg i kroppen». Vi ser også en sterk sammenheng mellom inaktivitet og muskel- og skjelettplager. Det gjelder derfor å sortere ut hovedutfordringene til deltakeren og sammen med vedkommende lage noen kortsiktige- og langsiktige mål. Vi ser jo at økt fysisk aktivitet som oftest er nøkkelen for de fleste av de sammensatte plagene.  Det handler om å bryte mønsteret og vi påpeker at litt fysisk aktivitet er bedre enn ingenting.  

Etter tre måneders re-testing viser de aggregerte tallene at 10 % av deltakerne med mye plager har en betydelig forbedring siden sist. Tallene bekrefter igjen at livsstilsendring er noe som tar tid og ikke er avsluttet etter et tre måneders program. Enforme utvikler nå tilleggsspørsmål i «Min Livsstil» innenfor modulen muskel og skjelett og dette lanseres tidlig i 2021.

Tall og oversikter som fremkommer i denne artikkelen er også eksempel på data som den enkelte frisklivssentral kan trekke ut av «Min Livsstil» og hvor kommunen får fram kollektive resultater til sitt oversiktsarbeid. 

Ved bruk av «Min Livsstil» kan man raskt ta ut ulike rapporter. Les her også om nasjonale tall du ikke har sett før.

Medarbeidere på frisklivssentralene kan gjennom «Min Livsstil» raskt og effektivt ta ut grupperapporter for deltakere på ulike program og tiltak. Rapportene gir oversikt over antall deltakere, alder og kjønn – men best av alt – det viser deltakernes kollektive resultater. Man kan også på enkelt vis se på hvilke områder hvor deltakerne har gjort endringer og forbedringer. Der man tidligere brukte timer og dager å føre statistikk inn i excel, gjøres jobben nå i løpet av sekunder. Vi vil her for første gang presentere nasjonale tall fra 12 ulike frisklivssentraler med totalt 2213 deltakere. Bruk dette gjerne som sammenligningsgrunnlag mot tall i din egen frisklivssentral.

• Gjennomsnittsalder på deltakere: 47 år.
• Andel kvinner/menn: 72 % / 28 %.
• Dårligste score kosthold: Frukt & grønt; kun 6,2 % følger de nasjonale anbefalingene.
• Best score kosthold: Sukkerholdig drikke: 62,6 % drikker 0-1 enhet i uken.
• Aktivitet: 63 % trener aldri eller nesten aldri kondisjon. 73,8 % trener eller nesten aldri styrke.
• Røyking: 16,7 % røyker. 22,2 % menn / 14,5 % kvinner.
• Søvn: 36,8 % har alvorlige søvn utfordringer.
• Det er forholdsvis små forskjeller mellom menn og kvinner innen kosthold, søvn og psykisk helse.

597 deltakere som har vært gjennom et 3-måneders program og gjort egenvurderingen ved bruk at «Min Livsstil» i start og etterkant, viser bl.a. disse endringene:

• Aktivitetsnivået øker betydelig: 22 % trente kondisjon to eller flere ganger ved oppstart – 53 % ved andre gangs kartlegging.
• Søvn: 7 % rapporter betydelig bedre søvn.
• Kostholdsvanene: De fleste gjør små, gode endringer – men ikke så betydelig som innen aktivitet.
• Psykisk helse: Betydelig bedre for gruppen som helhet.
• Røyking: Marginal endring fra første til andre gangs kartlegging.

Tilsvarende tall, også på enda større detaljnivå, kan enkelt tas ut i den enkelte frisklivssentral. Be oss gjerne om demonstrasjon.

Effektivt, tidsbesparende – og godt smittevern!  

Friskliv, læring, mestring i Porsgrunn kommune har eksistert i fire år. Like lenge har de vært ivrige brukere av «Min Livsstil». Fysioterapeut Sara Lundin har vært tilknyttet avdelingen siden starten. – Vi opplever at friskliv og mestring handler vel så mye om det sosiale, som det å få folk i aktivitet og spise sunnere. Derfor har vi vektlagt at alle aktivitetstilbudene skal skje i fellesskap og de fleste ute i friluft. Det er viktig å hjelpe deltakere over dørstokkmila og få sosial kontakt med andre. Vi drar ut i naturen, får med oss utsikt, lys og andre naturopplevelser. Trær kan være gode styrketreningsapparatet, forteller Sara. –Vi har også et lavterskel sirkeltreningstilbud som vi kaller «Friskliv Park». Det foregår også ute og med lite utstyr.

-Vi er glad at vi ikke bruker papir når vi skal gjøre kartlegginger av deltakeren, sier Sara. Når deltakerne selv gjennomfører «Min Livsstil» blir utfordringsbildet veldig visuelt og tydelig for dem. Ikke minst blir det tydelig når de i rapporten sin ved andre gangs kartlegging kan se sine endringer fra første gang. Som oftest er jo det til det bedre. For oss som ansatte sparer vi mye tid på at deltakerne gjør egenvurdering selv. Vi gjør det også enkelt ved at vi skanner deltakernes hovedresultat rett inn i journal. Vi har under covid-19 blitt flinkere til å ta i bruke de digitale mulighetene som finnes i «Min Livsstil». Vi sender ut informasjon og link til testverktøyet digitalt på kun sekunder og deltakeren gjør den enkelt hjemmefra. Vi opplever også at det er godt smittevern at deltakerne bruker moderne, digitale metoder på denne måten.

-Vi har ulike kurstilbud innen kosthold, tobakkslutt og mestring. Vi er i tillegg bevisst på å samarbeide med andre deler av kommunens tjenestetilbud, f.eks. Psykisk helsetjeneste, Tjenestekontoret og Fysio- og ergoterapitjenesten. Noe av det viktigste vi likevel gjør, er å introdusere deltakerne for andre aktivitetstilbud i nærområdet slik at de får etablert egne gode vaner, avslutter Sara Lundin.

Helsesykepleierne i Bamble er blant dem med lengst erfaring med «Min Livsstil» for bruk i ungdomsskolen. Nå er de klar for et nytt skoleår.

Bamble Kommune har i alt fem små og store ungdomsskoler (som slås sammen til én i 2021) og seks dyktige helsesykepleiere som legger ned et stort arbeid for å bistå elever, skolen og foresatte. – Vi har spesielt satt søkelyset på psykisk helse de siste årene, forteller helsesykepleier Hanne Kleppan Hoksrød. – Et viktig tiltak er undervisning i klasserommet. Vi har et forebyggende fokus og ikke minst er det viktig å diskutere med elevene om hva som normale opplevelser innen psykisk helse og livsmestring.

– «Min Livsstil» er et nyttig verktøy for oss i elevsamtalen på 8.-trinnet, sier Hanne. Når elevene har gjort sin egen kartlegging, opplever vi at de fleste er mer forberedt til elevsamtalen. Selve samtalen kommer også lettere i gang ettersom både elevene og vi har et felles utgangspunkt med bakgrunn i elevens egne vurderinger. Vi ser spesielt at det er store forskjeller hos elevene i søvnvaner og aktivitetsnivå. Vi trekker gjerne fram 2-3 områder som elevene selv kan jobbe med.

Hanne Kleppen Hoksrød forteller videre. – Klasserapportene har stor nytte når vi underviser i klassene. Vi har gode undervisningsopplegg, men det gjør det mye mer relevant å ha klassens resultater enn bare å trekke inn nasjonale undersøkelser om kosthold, aktivitet og søvn. Vi legger også fram noen av hovedfunnene på foreldremøter. På den måten har vi også et mer relevant grunnlag for dialogen med foreldrene.

Tankekraft er et klassebasert livsmestringsprogram for elever i videregående skole. Programmet er ledd i et forskningsprosjekt i regi av Folkehelseinstituttet. Psykolog Trygve Børve har utviklet undervisningsopplegget knyttet til programmet.

Intensjonen er at elevenes evne til å håndtere belastning utvikles gjennom å etablere en kognitivt basert grunnlagsforståelse for egne og andres tanker og reaksjoner. Denne forståelsen benyttes så for å utvikle og trene på ferdigheter i å kunne påvirke egne følelser og for å utvikle egne tanke- og handlingsmønstre.

– Tankekraft handler ikke om at ungdom skal omgå og unngå problemer, sier Trygve Børve. – En stor del av ungdommene tror at livet skal være en lykkereise og har en forventning om at livet skal være enkelt. De erfarer etter hvert at virkeligheten ikke er slik, de kan komme til kort og oppleve nederlag. Det handler derfor om å at ungdommen f.eks. skal bli bevisst hva som skaper negative tanker og hvordan de best kan påvirke egne følelser. Ungdommene bør trene på dette, og lærerne er de beste trenerne.

Trygve Børve har vært faglig rådgiver for utviklingen av livsmestringsmodulen i «Min Livsstil – helse og livsmestring». 

Se inspirerende video med psykolog Trygve Børve her. 

Elevtjenesten ved St. Olav gir et godt og bredt tilbud til elevene med søkelys på god psykisk og fysisk helse. «Min Livsstil – helse og livsmestring» er en naturlig del av dette tilbudet.

Regina Brovold er leder av elevtjenesten, en tjeneste som samler alle oppgavene som er elevrettet, utover den faglige opplæringen. Tjenesten innbefatter bl.a. rådgivere, skolehelsetjenesten og tiltak som hører under helsefremmende skoler. Elevtjenesten har utviklet «Kjernestart», et skolestartprogram som skal bygge gode relasjoner, synliggjør gode holdninger og skal fremme inkludering. – Vi starter veldig tidlig i skoleåret med å tilby alle førsteklassinger å gjennomføre «Min Livsstil», forteller Regina. Dette forsterker helt naturlig vår ambisjonen om at det skal være en sunn helsefremmende ungdomskultur på skolen vår.

– For elevene er det viktig å bli klar over egne vaner innen kosthold, fysisk aktivitet og søvnmønsteret, forklarer Regina. – Det er et stort sprang å gå fra ungdomsskole til videregående og elevene må i større grad ta ansvar for egne valg. Kontaktlærer følger opp resultatet av «Min livsstil» i elevsamtalene. Vi har fra skolens side laget standard presentasjoner for lærerne om temaet helse og livsmestring. I denne presentasjonen legger læreren inn den enkelte klasses kollektive resultater. Da får lærerne og klassen relevante diskusjoner om utfordringsbildet om for eksempel søvn og databruk. I tillegg bruker lærerne i naturfag og kroppsøving undersøkelsen opp mot ulike kompetansemål i fagene. 

Tilsvarende presentasjon av klassens samlede resultat bruker vi på foreldremøtene ved skolestart. Det skal skape engasjement og interesse og legge grunnlag for godt samarbeid mellom skole og hjem. Klasseresultatene viser gjennomgående at elevene sover for lite. Vi som skole må forplikte foreldrene til å følge opp ungdommen sin aktivt for sammen å få til en så vellykket skolegang som mulig. Resultatene av «Min livsstil» er en god inngangsport, avslutter Regina Brovold ved St. Olav videregående skole.

Kommunene må øke tempoet med digitalisering. Det kan bli kostbart å vente, sier daglig leder i landets eneste velferdsteknologiklynge, Arild Kristensen.

– Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres, sier Arild Kristensen. Han leder Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) som består av 50 kommuner/offentlige aktører og 150 bedrifter. Hensikten med klyngen er å bygge norsk helseindustri gjennom å fremme bærekraftige løsninger som gir et bedre liv for brukerne og legge til rette for samhandling og innovasjon på tvers blant de ulike aktørene. – For hva er egentlig alternativet, spør Arild retorisk.

Det er flott at kommunene var flinke til å ta i bruk ulike digitale løsninger under koronakrisen. Mange av initiativene var startet, men ikke kommet langt i implementeringen. Krisen medførte en akselerering av implementering som var imponerende. Leder i sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, poengtere i et innlegg i Dagens Medisin «at det var nå man skulle hatt det» i tilknytning til digitale verktøy. Det handler altså om å være etterpåklok i forkant. Basert på dette, håper vi nå at kommuner raskt beveger seg fra papirbaserte prosesser til digitale løsninger. Koronakrisen har vist at de kan når de må. Der hvor man tidligere brukte år på prosess og beslutning, gjennomførte man nå på noen uker. Vi håper at kommunene tar med de gode erfaringene de har høstet og fortsetter med moment og tempo i operasjonalisering av sin digitaliseringsstrategi. 

En del kommuner opplever å ha stramme budsjettrammer som en konsekvens av koronarbeidet.
Dette vil også påvirket økonomiplanene for 2021?

Kommunene vil nok alltid oppleve å ha for knappe rammer. Samtidig må man se på digitalisering som en investering i økt kvalitet og effektivitet. Kostnadsfokus handler også om å få mer tjenester ut av hver krone. Et bilde er å se hva oljebransjen gjorde i sin nedtur i 2015. Da ble det gjort betydelige kostnadsreduksjoner. Det ble blant annet gjort ved at man økte investeringene i ulike digitale løsninger. 

En siste kommentar?

Tidligere foretok banken alle betalinger og transaksjoner for oss. I dag forventer vi å få gjøre det selv og paradoksalt nok sparer vi banken for store kostnader. Samfunnet er i sterkt endring med tanke på kommunikasjon og kontaktflater. Innbyggerne forventer at kommunene forsterker innbyggerdialogen og hva er vel rimeligere enn om å innbyggerne selv gjør mye av jobben? 

Vi du lese mer om NSCC her.

I Lier jobber man bredt ut mot ulike målgrupper. Både barn, ungdom og godt voksne nås ved gode tiltak i folkehelsearbeidet.

– I Lier kommune er vi opptatt av å gi et godt tilbud til alle aldersgrupper, sier idrettspedagog og frisklivsveileder Anette Larsen Akselsen. Frisklivssentralen rettet egne aktiviteter inn mot aldersgruppen 18-70 år. Vi setter imidlertid også stor pris på å bidra inn i arbeidet overfor barn og unge. Via modellen Sunne og Aktive Liunger jobber vi inn mot både barnehager, barne- og ungdomsskoler med fokus på livsmestring, fysisk aktivitet og kosthold. Eksempel på aktiviteter er aktivitetssprell, matpakkeverksted og inspirasjonsaktiviteter for å spise mer fisk.  Vi tilbyr også kostholdskurs for foreldre.

– I år har vi i samarbeid med NAV hatt et eget tilbud, Friskliv Ung, som retter seg mot Unge
voksne 18-30 år. Utover dette har vi en rekke kurs og tilbud til deltagerne våre, som Bra mat,
Tankevirus, søvnkurs og fellestreninger som foregår enten inne eller ute. Lier kommune har
også eget treningstilbud for deltakere for seniorer +60 år.

– «Min Livsstil» er et veldig godt verktøy i dialog med deltakerne på frisklivssentralen,
forteller Anette. Koronasituasjonen gjorde oss også enda mer bevisst å bruke flere av de
fordelene som ligger i at dette er et nyttig digitalt verktøy. De er veldig enkelt å sende ut
informasjon og påloggingsinformasjon til deltakerne. Da kan de i ro og mak gjøre
egenevalueringen hjemme. Vi merker da at deltakerne er mer bevisst og forberedt til den
første samtalen med oss. Samtidig gjør det også oss som rådgivere mer forberedt til
samtalen og vi kan bruke mer av tiden til god veiledning, avslutter Anette Larsen Akselsen.

Hvordan teknologi og nye arbeidsmåter kan hjelpe frisklivssentralene i en spesiell tid.

Alle landets frisklivssentraler har nå stengt ned det meste av sine kjerneaktiviteter. Flere medarbeidere er blitt flyttet over til andre oppgaver knyttet til kommunens anti-korona arbeid. I andre frisklivssentraler får medarbeidere litt tid til å jobbe med rapportskriving og oppfølging av enkelte deltakere.

Vi har drøftet dagens situasjon med noen frisklivssentraler og flere gjør seg tanker om at det er mange av deltakerne som akkurat nå skulle hatt oppfølging. Deltakere i et frisklivsprogram har ofte flere utfordringer, og inaktivitet er den mest fremtredende. En gjennomgang av selvrapporterte vaner gjennom bruk av «Min Livsstil» for deltakere i syv kommuner -2613 personer- forteller 65 % at de sjelden eller aldri trener ved inntakssamtalen. Etter ha gjennomført et program i frisklivssentralen er dette redusert betydelig, kun 25 % forteller da at de ikke har jevnlig trening. Imidlertid viser det seg at hverdagsaktiviteten har økt betydelig for gruppen.

Frisklivssentralene gjør en viktig jobb for å skape sosiale arenaer for mange av deltakerne. Gruppetreninger er viktig for mange, men også én til én møtene har en viktig sosial dimensjon. På spørsmål om «Hvor ofte har du vært trist eller bekymret den siste tiden» svarer 15 % av deltakerne, nesten hele tiden, ved inntakssamtalen. 30 % svarer ofte. Ved andre gangs kartlegging er dette tallet halvert. Det forteller at arbeidet i frisklivssentralene har stor betydning for den psykiske helsen for mange deltakere. Prosjektet hvor Universitet i Stavanger har validert «Min Livsstil», viser også at de som strever med psykisk helse også har store utfordringer når det kommer til søvnvaner.

Mange frisklivssentraler legger ut gode råd og tips på Facebook. I Gjerdrum har de en fin video om styrketrening hjemme, mens Fredrikstad har om øvelser ute. Helsehuset i Stavanger gir en påminnelser om hvordan man kan håndtere ensomhet, men også hjelpe andre. 

I Bærum kommune gir Frisklivssenteret et godt tilbud ved at deltakere anledning til å ta kontakt pr. telefon. Er det imidlertid noen kommuner som har lært av skolene, administrasjonen og næringslivet med å avholde én til én møter eller fellesmøter gjennom Skype eller Teams? Ressurstilgangen i frisklivssentralene varierer i disse dager. Har man tilgjengelig personell kan man gjerne invitere deltakere til digitale møter. Som drøftet i denne artikkelen, trenger mange deltakerne spesiell oppmerksomhet for å opprettholde aktivitets- og kostholdsvaner. Like viktig er at et digitalt møte, om det nå er én til en eller i et fellesmøte med flere, som kan være et av de få kontaktpunktene deltakerne har med andre mennesker i løpet av uken. Plutselig har man etablert den Digitale Frisklivssentral. Som et resultat av dette har frisklivssentralen tatt i bruk teknologi, men ikke minst etablert nye arbeidsmåter og prosesser som også kan bruke når man er på den andre siden av korona-krisen.