Norges fremste e-helseverktøy for livsstilskartlegginger

Nyheter

Nyttig for elev og helsesykepleier

Helsesykepleierne på Bråtejordet og Stav ungdomsskoler i Lillestrøm kommune er ivrige
brukere av «Min Livsstil – helse og livsmestring» i sammenheng med helsesamtalen. 

Alle elevene på 8. trinn skal inn til helsesamtale med helsesykepleier. På Bråtejordet skole forteller helsesykepleier Anne Marie Neskvern Gjerde at det er nyttig og praktisk å bruke «Min Livsstil – Helse og livsmestring» som en del av samtalen med elevene. – Gjennomføring
av selve egenvurderingen til elevene går veldig greit, forteller Anne Marie. – Lærerne bruker kun rundt 30 minutter av klassens time for at alle elevene skal få svart. Dermed har alle elevene fått sin egen tilbakemelding om valg og vaner innen kosthold, aktivitet, søvn og psykisk helse.

Hvordan følger dere opp kartleggingen?

Vi gjør det slik at vi gjennomfører samtalene for én og én klasse om gangen. Dermed går det
ikke lang tid fra eleven har gjennomført kartleggingen og eleven har resultatene frisk i minne
til vi sitter i samtalen. Den store nytten både for eleven og meg som helsesykepleier, er at
elevens egne vurderinger er et veldig godt utgangspunkt for samtalen. Det er mye enklere å
komme i gang med praten sammen med elevene når vi har elevens egen rapport som
utgangspunkt. Vi opplever også at elevene er mer bevisst sine utfordringer og hvor de
ønsker å gjøre noen endringer.

Er elevene interessert i gjøre endringer da?

Dette varierer naturlig nok. Mange blir imidlertid mer bevisst og motivert gjennom
rapporten sin. Det kan handle om noe så enkelt at de skal spise litt mer frukt og grønt. Andre
får erkjennelse av at de ikke alltid er opplagt gjennom skoledagen og må legge seg tidligere.
Hvis vi avdekker i samtalen større utfordringer, eksempelvis innen psykisk helse, følger vi det
gjerne opp i en ny samtale.

Man skulle gjerne tro at noen av elevene er skeptisk til en slik type egenevaluering hvor de
får så eksplisitte tilbakemeldinger. Vi var selv i starten litt avventende for at denne type
vurdering skulle være vanskelig for elevene. Vi opplever imidlertid at elevene er ærlige og
sjelden får noen overraskelser nå de leser sin egen rapport. Mye handler jo om hvordan vi
snakker med elevene om dette i etterkant, sier Anne Marie.

Vi har foreslått at metoden i enda større grad kan vektlegge psykisk helse og trivsel, og vi ser
fram til at den oppgarderte versjonen med større fokus på livsmestring snart lanseres,
avslutter helsesykepleier Anne Marie Neskvern Gjerde.

Dette vil vi gjøre igjen!

Elever som har deltatt i fokusgrupper forteller at de gjorde positive erfaringer gjennom
egenvurderingen.

En viktig del av utviklingsarbeidet med «Min Livsstil – Helse og livsmestring», har vært å sjekke ut med elevene hvilke erfaringer de gjorde. Det har vært gjennomført fem ulike fokusgruppeintervjuer. Intervjuerne erfarte at helse og livsstil er noe som engasjerer elevene og de fremsto som både interesserte og kunnskapsrike. Elevene forteller dette:

⋅ Dette var nyttig og spennende å gjøre
⋅ Bra å få tilbakemelding så fort
⋅ Når vi får tilbakemelding slik – kan vi også gjøre noe med det

Elevene sier videre: – Når vi vanligvis gjør en undersøkelse på skolen, er vi kun en liten brikke i en stor
undersøkelse. Vi får sjelden se resultatene av den. Derfor ble vi positivt overrasket av «Min Livsstil –
Helse og Livsmestring». Dette er en kartlegging som gjelder for meg og det er veldig spennende med
den umiddelbare tilbakemeldingen. Vi har også lyst å gjøre den om igjen, da kan vi se om vi har gjort
forbedringer siden sist.

I fokusgruppeintervjuene ble elevene utfordret på om de så noen negative sider med kartleggingen,
spesielt med at de kunne få røde farger der de scoret dårlig. Fokusgruppene var veldig samstemte i
sin tilbakemelding og spesielt en gruppe så overbærende på intervjuerne: – Når vi får røde scorer på
eksempelvis brusdrikking eller søvn, er det vi selv som har svart og det kommer ikke som noen
overraskelse på oss. Tror dere virkelig at vi ikke tåler mer enn dette!

Elevene: Kartleggingen er nyttig

Elevene forteller at det er nyttig å få personlige tilbakemeldinger.

Østlandsforskning har tidligere gjennomført to evalueringer ved bruk av «Min Livsstil – Helse og livsmestring» i videregående skoler. I den ene evalueringen var elever fra to skoler med i fokusgrupper i møte med forskerne. Elevene ga mange konstruktive tilbakemeldinger for å videreutvikle metoden og gjennomføringen på skolene. 

Elevene meldte at de syntes det var fint å få vite hvordan de lå an helsemessig. De syntes at «Min Livsstil» var oversiktlig og grei, og resultater kom ut i form av en skala og med farger. En elev sa det slik: – Det var veldig fint med skala og farger, for da ser man om det er gulgrønt, og nesten på toppen – men om det er litt rødskjær, har man noe å jobbe med.

Elevene fortalt videre at de likte godt at det var en tallkarakter som oppsummerte totalen.  Andre kommentarer fra fokusgruppene var:

  • Jeg syntes den var veldig grei og lett å forstå
  • Man skjønner det lett
  • Det var bra at den siste oversikten var der til slutt

 

Få av informantene fikk store overraskelser når det gjaldt egen livsstil. Det meste var som forventet, men de fant likevel testen nyttig av ulike grunner.

Jeg personlig var klar over hvordan min livsstil var. Jeg fikk en dobbeltsjekk- Det er noen ting jeg visste sånn ubevisst, men når jeg likevel så det i rapporten, «wow, er det så dårlig, ja?»

Elevene syntes det kunne vært interessant å ta testen om igjen for å se om de hadde forbedret seg, selv om de var noe uenige om hvor ofte. Noen kunne tenke seg å gjøre det etter seks måneder, andre etter et år.  Flere av elevene fortalte at ble motiverte for å gjøre helsemessige endringer i forhold til den tilbakemeldingen som de fikk. Særlig gjaldt dette mangel på søvn.

Østfold – best på helsefremmende skoler

Nå skal det nye storfylket Viken også lære av tidligere Østfold fylkeskommune om helsefremmende skoler. Er det noe som bør være aktuelt for andre fylker?

Østfold fylkeskommune startet allerede i 2010 det strategiske arbeidet med helsefremmende skoler. Bakgrunnen var at man ønsket en overordnet plan slik at man kunne sette de ulike helsefremmende tiltakene i en sammenheng. Folkehelsekoordinator Elsie Brenne har vært en av hovedarkitektene bak arbeidet. – Vi hadde en forsøksperiode på tre år i sammen med fire videregående skoler, forteller hun. – Med bakgrunn i erfaringene herfra, laget vi det som nå er blitt 11 kriterier for å bli en helsefremmende skole. Med helsefremmende skoler forstår vi skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. I dag er 10 av 11 videregående skoler i Østfold godkjent som helsefremmende. Vi bruker også samme metodikken sammen med grunnskoler og barnehager.

Et ganske unik tiltak i Østfold, er at alle skolene har en folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Dette er en stilling hvor folkehelseavdelingen bidrar til finansieringen.  En folkehelsekoordinator skal være en pådriver for folkehelsearbeidet på egen skole, og jobbe med å sikre det helsefremmende arbeidet i ledelse, gjennom undervisningen og i det fysiske og det sosiale miljøet på skolen. 

I 2016 ble Østfold fylkeskommune invitert til et møte med Sparebankstiftelsen DNB. Stiftelsen hadde observert det gode helsefremmende arbeidet som var gjort i forhold til barn og unge. Stiftelsen gjorde en unik tildeling og gjorde noe så uvanlig som å støtte et prosjekt i offentlig regi. Hele 26,5 millioner kroner tilfalt prosjektet som fikk navnet «RØRE 6-19, om bevegelsesglede, matglede og læring». RØRE-prosjektet handler om forutsetning for læring. Skolene jobber mer med fysisk aktivitet, gode rutiner for mat og måltider i skolen og betydningen av nok søvn. RØRE-ideen er at elever som er i god nok fysisk form, er mette på bra mat, samt uthvilte, lærer mer. Under RØRE-paraplyen har videregående skoler, ungdomsskoler og barneskoler mottatt støtte til et utall av gode prosjekter. Sparebankstiftelsen DNB må ha vært godt fornøyd med arbeidet som er gjort, for nå har de bevilget 40 nye millioner kroner de tre neste årene for å rulle ut metoder og erfaringer i det nye storfylket Viken.

 – For de videregående skolene har også den digitale metoden «Min Livsstil» hatt stor nytte, forteller Elsie Brenne. –Den har bidratt til at elevene er blitt mer bevisst eget ansvar for egen helse. Vi opplever også at de har hatt glede av å få en tilbakemelding om seg selv og ikke minst at de lærer noe gjennom metoden. Det har også vært viktig for oss at elevens egen rapport og bevisstgjøring kan være en fin inngang til elevsamtalen. Vi liker også godt at metoden bruker positiv psykologi og LØFT-metodikk. For oss på fylkesnivå har det også stor nytte å få samledata for alle skolene. Gjennom bruk av disse dataene utvikler vi nye mål, nye satsinger og tiltak, avslutter Brenne.

Effektivitet og gode resultater i Gjerdrum

Frisklivssentralen i Gjerdrum fremstår som en av de mest effektive i landet. – Vi bruker også riktig verktøy, forteller leder.

Gjerdrum Kommune i Akershus har hatt frisklivssentral siden 1.1. 2016. Elin Kulsrud har vært leder av frisklivssentralen fra oppstart. – Vi var først del av en interkommunal frisklivssentral, forteller Elin. – Vi ønsket imidlertid større nærhet til innbyggerne våre og startet derfor for oss selv. Vi tror nærhet også har vært det viktigste suksesskriteriet vårt.

På hvilken måte?

– Vi har hele tiden vært bevisst på å være synlig i lokalsamfunnet. Vi deltar gjerne med stand under kulturuker, festivaler og andre arrangementer. Vi holder foredrag, er ute på skoler og nylig har vi også startet med et månedlig nyhetsbrev. Vi har også arrangert «Et friskere liv»-en smakebit av Frisklivssentralen, hvor vi har invitert samarbeidspartnere (kommuneoverlege, fastleger, NAV, psykisk helse for å nevne noen). 

Med kun 1,3 årsverk har dere omlag 200 deltakere årlig som er deltakere i et fullt program. Hvordan får dere til dette?

Gjerdrum er en liten og oversiktlig kommune, dette er en fordel når det gjelder samarbeid med lokale aktører. Vi har laget skriftlige samarbeidsavtaler med flere av våre samarbeidspartnere, noe som bidrar til å gjøre samarbeidet tettere og bedre. 

Vi har en veldig god struktur i bunn med fastlagte rutiner som gjør oss effektive. Samtidig har vi et veldig godt samarbeid med eksterne partnere som bl.a.  LHL, idrettslag og to private treningssentre. Vi har også egne treninger, men det er viktig for oss at deltakerne blir kjent med tilbudet i lokalmiljøet slik at de fortsetter med gode vaner utover selve tremånedersprogrammet. Vi følger opp deltakerne tett og vi ser gjennom «Min Livsstil» at det er stor interesse for å re-teste seg ved periodens slutt. Og det jo veldig kjekt både for oss og deltakerne at rapportene synliggjør positiv fremgang for de aller fleste.

Vi ser også at bruken av et digitalt spørreskjema som «Min Livsstil» hjelper oss betydelig for både å være effektive og levere kvalitet. Tidligere satt vi fast i en papirmølle uten at det ga oss noe særlig tilbake. Når deltakerne nå får sin egen rapport gjennom «Min Livsstil» slipper vi å bruke tid på utfylling. Vi kommer lettere i gang med samtalen og det er enklere å styre inn samtalen mot deltakernes utfordringer. Vi opplever også at deltakerne er ærlige i sin egenevaluering og at de blir bevisst sine valg og vaner, forteller Elin Kulsrud.

UiS: Nyttig verktøy

– Frisklivssentralene forteller at de har stor nytte av «Min Livsstil», sier førsteamanuensis Truls Engstrøm ved Universitet i Stavanger under fagsamling med en rekke kommuner.

28. november var deltakere fra over 20 kommuner samlet på Lillestrøm for å diskutere erfaringer med bruk av «Min Livsstil». Universitetet i Stavanger la også fram foreløpige funn i valideringen av metoden. En av tilnærmingene til forskerne var «face validity». Face validity, i denne konteksten, handler om å finne ut om metoden og spørreskjemaet virker klinisk fornuftig og gyldig ved å gjøre en undersøkelse hos rådgivere i ulike frisklivssentraler. Nytteverdien forutsetter validitet, og uten validitet vet vi ikke om målingen måler det man ønsker å måle.

– 91 % av respondentene forteller at de i stor eller meget stor grad opplever «Min livsstil» som et mer nyttig verktøy for veiledningssamtalen, sammenlignet med papirbaserte metoder de har brukte fra før, forklarer førsteamanuensis Truls Engstrøm ved Universitet i Stavanger. Tilsvarende funn finner vi når vi spør i hvilken grad frisklivssentralene opplever at «Min Livsstil» bidrar til at deltakerne blir mer bevisst sine utfordringer. 

55 % av rådgiverne forteller at de i meget stor grad opplever at metoden er brukervennlig for de ansatte, mens 36 % svarer i stor grad. I sum bekrefter den delen av valideringen som har utgangspunkt i Face validity at «Min Livsstil» har stor nytte i frisklivssentralene.

Varierende frokostvaner hos elevene

Nesten 30 % av elevene på videregående skole spiser sjelden frokost før skoledagen starter. Dette påvirker konsentrasjon og yteevne utover formiddagen. Yrkesfagene har spesielt dårlige vaner.

En oversikt fra fem videregående skoler med 1500 elever som har brukt «Min Livsstil», viser at nær 1/3 del av elevene spiser sjelden eller aldri frokost før undervisningen starter. Dette er en betydelig økning fra tilsvarende kartlegginger i ungdomsskolen. Oversikten viser en signifikant forskjell mellom elevene på yrkesfag og studiespesialisering. Hele 12 % flere elever på yrkesfag svarer at de sjelden spiser frokost før skolestart.

Universitetet i Agder har gjort studier om kostholdsvaner i videregående skole og finner en tydelig sammenheng mellom elevenes kostholdsvaner og skoleprestasjoner. Dette finner man også i et studie ved Universitet i Oslo som går tilbake til 2006 blant 10. klassinger. Her trekker man fram at de som ikke spiser frokost har dobbelt så stor sannsynlighet for dårlige karakterer som dem som spiser frokost daglig. Mange skoler har som en konsekvens av dette innført grøt som et frokosttilbud. Dette forteller elevene også har en veldig god sosial funksjon. En god frokost kan også hindre overspising ved at ungdommene spiser usunn mat senere på dagen.

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet i 2015 viser at nesten 10 000 unge mellom 20 og 30 år går på blodtrykksmedisin. Dette er en økning på 70 % de siste 10 årene. Dette knyttes til dårlig kosthold, mindre fysisk aktivitet, fedme og diabetes. Undersøkelsen viser også store sosiale forskjeller, knyttet til utdanning. Skolen kan ikke ta ansvar for at eleven hverken spiser frokost eller spiser opp matpakken sin. Gjennom undervisning, diskusjoner og bruk av «Min Livsstil» kan skolen likevel bevisstgjøre elevene om viktigheten av riktig kosthold og hvordan dette påvirker prestasjoner både i skole og arbeidslivet.

Kalnes videregående har lykkes med helhetlig tenkning som helsefremmende skole

Med å ha en grundig overordnet strategi og plan, kobler Kalnes videregående skole MOT-aktiviteter, bruk av «Min Livsstil» og andre tiltak innen livsmestring på en måte som inspirerer elevene til å gjøre reflekterte valg.

Kalnes vgs i Sarpsborg ble i sin tid den første skolen som ble sertifisert som helsefremmende skole av Østfold Fylkeskommune (lhttps://www.ostfoldfk.no/folkehelse/helsefremmende-skoler/). Som en del av ordningen, får hver skole finansiert en 20 % stilling som folkehelsekoordinator.  I tillegg til denne funksjonen, er Rolf Inge Ølberg fagleder for idrettsfag og kroppsøving. Kalnes har brukt «Min Livsstil» siden 2015 og var en av de første skolene i landet som tok det i bruk i full skala.

– Vi er blitt mye flinkere til å koble de ulike tiltakene i sammen, forteller Rolf Inge Ølberg.
– Det blir ofte lett til at vi i skolen setter i gang enkelt tiltak for så å glemme å se det inn i helheten. I år knyttet vi gjennomføringen av «Min Livsstil» til Verdensdagen for psykisk helse. Gjennomføringen foregår slik at elevene svarer på undersøkelsen i en kroppsøvingstime. Vi setter da av en eller to timer til hele økten. Når eleven har fått sin rapport, skal de sette seg grundig inn i denne. Dernest skal de lage en tiltaksplan hvor det trekker fram forhold hvor de gjør bra og noen områder de kan gjøre noen bedre valg – om det nå er eksempelvis kosthold, søvn eller aktivitet. I løpet av økten har læreren også en kort forelesning om hvordan søvn, kosthold og fysisk aktivitet har innvirkning på helsen, trivselen og prestasjonsevnen. Når elevene lager tiltaksplanen sin, er læreren tilgjengelig og veileder etter behov. «Min Livsstil» er LØFT-basert og da er det viktig at vi er gode coacher og veiledere og ikke bruker moralske pekefingre. Hvis vi gjennom veiledningen erfarer at noen elever ønsker mer hjelp, trekker vi gjerne inn skolehelsetjenesten.

Ølberg erfarer at det er det jevne og kontinuerlig arbeidet som skaper resultater. –Det nytter ikke bare å gjøre en kartlegging og tro at det i seg selv skaper endring. Vi følger opp elevene om tematikken i elevsamtalen og lærerne kan koble kartleggingen til kompetansemål i både naturfag og gym. Vi vet at søvn er en stor utfordring for mange av elevene. Etter at vi startet med «Min Livsstil» i 2015, kan vi nå se at de kollektive resultatene for 2019 av søvn har forbedret seg i elevmassen. Men det er fremdeles mye å gå på!

– Elevene synes å være positive til å bruke «Min Livsstil», men det er viktig å forsikre dem om at de individuelle resultatene er anonyme og det er de selv som eier sin egen rapport. Gjennom de nye forbedringene som er gjort i metoden, ser vi også muligheter til å trekke ut enda flere interessante funn av de kollektive resultatene som vi kan ta ut både for trinnet og den enkelte klasse, avslutter Rolf Inge Ølberg.

Resultater fra flere ungdomsskoler viser at elevene har mange gode kostholdsvaner. Søvnvanene blir dårligere desto eldre elevene blir

«Min livsstil – Helse og livsmestring» gir elevene en individuell og nyttig tilbakemelding på egne vaner. Metoden gir også skolen mulighet til å trekke ut kollektive data, både på klasse- og trinnnivå. Klasseresultatene kan deles både med elever og foreldre.

– Det er svært positivt at 90 % elevene svarer at de spiser fisk minst en gang i uken, forteller daglig leder i Enforme, Sigurd Vik. Kostrådene til helsedirektoratet sier at man bør spise fisk minst to ganger i uken, og 1/3 av elevene forteller at de gjør dette.  – Vi ser også at nesten 70 % svarer at de ikke drikker mer enn 2-3 flasker brus i uken, en fjerdedel drikker knapt brus. Mange har også gode frokostvaner, men 25 % forteller at de sjelden eller aldri spiser frokost før de går på skolen. For å få godt læringsutbytte gjennom skoledagen, er det viktig at elevene har et riktig næringsinntak, sier Vik.

På en skole i Rogaland gjennomførte de «Min livsstil – Helse og livsmestring» på alle tre klassetrinnene. I 8. klasse svarte 13 % av elevene at de sjelden opplever at de er våkne og opplagte gjennom skoledagen. På 9. trinn svarer 22 % det samme, og blant 10. klassingene svarer 1/3 at de sjelden er nok opplagte. Det siste er tall som også befester seg blant elever på videregående skoler. – Vi har hatt veldig stor nytte av å legge fram disse resultatene på foreldremøter, forteller en rektor. – Når vi kan legge fram resultater konkret for den enkelte klasse, får vi en helt annen dialog med foreldrene. Da får man en god diskusjon om felles utfordringer som leggetid, nettbruk og lignende.